Ny opptaksordning nedstemt – flere år med jevn kamp

Debatten har hjemsøkt psykologi-instituttet i flere år: hvilket grunnlag skal fremtidige psykologer taes opp på? Etter en ganske jevn skille, ble den nye opptaksordniningen med direkteopptak via videregående karakterer fremfor karakterer fra årsstudiet, nedstemt. Cecilie Myrseth deltok i den endelige avgjørelsen, som studentrepresentant i instituttstyret.

 

Cecilie Myrseth, Studentrepresentant i instituttstyret for psykologi. (Bilde tatt av: Alexandra Tenebroso)

ANSTENDIGE STRIDENDE PARTER
- Det var egentlig veldig jevnt, med fire mot tre i instituttstyret som stemte forslaget ned.

Hva var argumentene for og i mot?

- Mange studenter er imot en 6-årig integrert opptaksordning der vitnemål fra videregående blir opptaksgrunnlag. Hva studentene mener har selvsagt mye å si.

Myrseth fortsetter:
- Et av argumentene for den nye opptaksordningen er at studieprogrammene må tilpasse seg fremtiden, og 6-årig integrert studium vil bidra til høyere popularitet og profilering gjennom Samordna Opptak.

FORBEDRE DET SOM ER
- Begge sidene har studieprogrammets og studentenes beste interesser i tankene, de fleste er enige om at det er viktig med styrking og forbedring av eksisterende studietilbud. Det er et ønske om å jobbe med utvikling av bedre fagplan.

Har opptaksordningene innvirkning på kvaliteten av studenter og studiene?
- Uansett opptaksordning vil motivasjonen til studentene telle mye. Det er ingen påvist effekt av at den nye opptaksordningen gir bedre psykologer enn den andre. Hvorfor endre noe som fungerer? De som vil inn på profesjon vil være dyktige søkere uavhengig av opptaksordningen.

Myrseth nevner en viktig skille:
- Opptaksordning er en ting, faglig innhold helt annen. De trenger ikke å påvirke hverandre.

PENGER TALER
Myrseth understreker at når meningene er veldig delte og avgjørelsen vanskelig, vil ressursstyring ha mye å si:
- En omstrukturering av opptaksordningen medfører et visst pengeforbruk. Økonomi er alt, og det pengebruket vil gå utover bachelor og master – programmer som i utgangspunktet bør løftes opp mer.
 

 

Benedicte Emilie Eide er over halvveis på profesjonsløpet og var selv til stede under allmøtet.. Eide har vært behjelpelig med å dele hendelsesforløpet.

Fikk studentene luftet sine meninger?
- Ja – absolutt. Magne (Arve Flaten, instituttlederen – journ.anm) og instituttstyret som har organisert dette møtet skal ha all honnør for at de slapp alle til. Magne startet møtet med å si at vi blir her så lenge det er behov, og alle som ønsker å si noe skal slippe til, og han holdt ord der. Både ansatte og studenter fikk spørre, dele og diskutere.

Istedenfor å snakke om argumenter for og imot – som har vært veldig omfattende – vil Eide poengtere det som alle er enige om:
- Begge ordningene er bra, det er ingen som er “taper-ordning”. Begge fører til at vi utdanner gode psykologer.

Eide trekker også frem enighet om forbedring:
- Uansett om inntaksordningen ble endret eller ikke, var alle enige om at det må gjøres en jobb på det faglige innhold på profesjonsutdanningen. Både studenter og ansatte ønsker å få inn mer klinisk relevante fag tidligere i utdanningen. I dag kommer dette først på 4. året på profesjon, mens man nå søker å lage en plan der anvendt psykologi og kliniske fag får plass tidligere i studieforløpet.

Allmøtet ble konkludert med…?
- …At folk fortsatt var uenige. Men, det var mange som fikk utvidet sine perspektiver, ble presentert for nye argumenter, og det førte til en del som nok endret meninger under eller i etterkant av møtet.

Leave a Reply