Før Facebook kom, var det anonymiteten som rådet på internett. Det var skummelt der ute. Unge Zuckerberg forsto at menneskene har et dypt behov for å åpne seg i trygge rom. Han fullførte aldri noen universitetsgrad. Men Zuckerberg studerte psykologi før han droppet ut av universitetet og erobret verden.

Den amerikanske journalisten og forfatteren Fareed Zakaria trekker frem historien om Facebook-grunderen i sin nye bok, «In defence of a liberal education». Zakaria er lei av alle dem som snakker ned fag som historie, psykologi, filosofi og litteratur. Han motsier dem som mener at det er teknologer, ingeniører og dataprogrammerere som bringer verden videre.

Tvert om, mener Zakaria, uten den grunnleggende kunnskapen om menneskenes kultur og historie kommer vi ikke langt. Teknologer og ingeniører kan bygge broer og lage dataverktøy. Men skal de skape noe av betydning, må de forstå samfunnet de lever i. De må vite hvem vi er, og hvor vi kommer fra.

Regjeringskvartalet

For hvordan kan du bygge en smart snarvei på smarttelefonen – en såkalt app- hvis du ikke vet hvordan menneskene tenker? Det kryr av avanserte dataprogrammer som ingen bruker. Da hjelper det lite om de fungerer perfekt - rent teknisk.

Hvordan kan du for eksempel tegne et nytt regjeringskvartal hvis du ikke kjenner nasjonens historie og kultur? Hvis du tror at det viktigste er å få et visst antall mennesker inn på et visst areal, uten å se hvilken symbolkraft det har å putte Norges utøvende makt inn i bygninger som overskygger de andre statsmaktene – ja, alt annet liv? De som ønsker det slik, forstår ikke at Norge er et samfunn preget av likhetstanken, et samfunn der borgerne nekter å bøye nakken for statsmakten.

Lav selvtillit

Alle trenger et element av de grunnleggende fagene som handler om verden og menneskene. Særlig i vår globaliserte verden er det viktig å forstå andre kulturer. Hvis du er økonom og driver business, må du forstå de landene du virker i. Verden kommer også hit på en helt annen måte enn for noen tiår siden. Skal vi klare integreringen av stadig flere nye nordmenn, må vi være trygge i oss selv. Da må vi også kjenne vår historie og vår kultur.

Likevel daler omdømmet til de "myke" fagene. Det virker som om selvtilliten faller hos mange av de ansatte ved våre universiteter som jobber med kultur, språk, historie – ja, alt som handler om å være menneske. Det ser ut som om de har resignert, og går på autopilot heller enn å inspirere sine studenter, og bidra i den store samtalen. Hvorfor skal vi andre mene det de driver med er viktig, når de tilsynelatende ikke mener det selv?

Skriv klart – tenk klart

Fareed Zakaria er selv et interessant eksempel. Han var en smart ung mann, som kom til USA fra India som ung student. Han hadde fått med seg det beste av Indias grundige utdanning innen matematikk og naturvitenskap. Men da han møtte amerikanske professorer i klasserommet, oppdaget han at det var mye han ikke kunne.

Han ble utfordret til å tenke selv, til å formulere egne meninger, til å kritisere og diskutere. Og ikke minst - til å skrive. Han oppdaget det så mange av oss som lever av å skrive vet; ofte må du forme ut setninger for å klare å få tak i hva du egentlig tenker. Skrivingen strukturerer tankene. Den som ikke skriver klart, klarer heller ikke å tenke klart.

LES OGSÅ HANNE SKARTVEITS KOMMENTAR: Ikke alle skal med

Lederne for flere av verdens fremste teknologiselskaper har bakgrunn fra de humanistiske fagene. Mange av dem er særdeles opptatt av at både de selv og medarbeiderne deres klarer å formulere seg godt skriftlig. Amazons grunnlegger, Jeff Bezos, forlanger gode notater, som alle skal lese i felleskap ved ledermøtenes start. En tanke bak er at dersom en ide ikke kan formuleres overbevisende og godt, så er det en dårlig ide.

Steve Jobs

Apple-grunder Steve Jobs brukte mye av sin tid på universitetet på kalligrafi - kunsten å skrive vakkert, skriften som kunst. Han har ofte sagt at Apples suksess ikke skyldes teknologi alene. Det er når teknologien møter de humanistiske fagene, at "hjertene begynner å synge".

Det samme ser vi i vår egen bransje, mediebransjen. Enkelte uttaler seg som om vi er i ferd med å bli rene teknologiselskaper. Men hvis du ikke har noe å fortelle, hjelper det ikke hvor mange plattformer du har. Innholdet er fortsatt konge. Vi er fortsatt i innholdsbransjen, ikke i teknologibransjen. Teknologien er et uhyre viktig verktøy for å få fortellingene ut. Men teknikken er bare et middel, den er ikke et mål i seg selv.

Ser oss blinde på verktøy

Vi vil alltid trenge gode teknologer, økonomer, ingeniører og andre fagfolk. Men de må kunne noe mer enn sitt eget fagfelt – også for sin egen del. Det de lærte for ti år siden kan være helt uaktuelt i dag. Har de en bred utdanning i bunnen, er det lettere å finne på nye ting når verden forandrer seg.

Mest av alt trenger vi sterke og brede fagmiljøer som kan utfordre oss. Som kan hjelpe oss til å forstå oss selv og hverandre, i en verden som hele tiden forandrer seg. Slik at vi kan fortsette å utforske og undersøke, diskutere og kritisere.

Uten disse grunnleggende kunnskapene, risikerer vi å stirre oss blinde på verktøyene, mens vi glemmer å se menneskene oppe i det hele.