Instituttstyret ved Psykologisk institutt vedtok i desember å gå over fra valgt til ansatt instituttleder. Vedtaket kom etter en avstemning på instituttet hvor et knapt flertall gikk inn for tilsatt instituttleder.

20. januar ble et forslag til utlysningstekst lagt fram for styret. På møtet fremmet representant for de vitenskapelige tilsatte, førsteamanuensis Anne Kari Torgalsbøen et forslag til endring i kunngjøringsteksten. Torgalsbøen ønsket å få med et krav om at søkere må være godkjent som norske psykologer.

Forslaget fikk tilslutning fra samtlige representanter for de vitenskapelige tilsatte. I tillegg til Torgalsbøen innbefattet dette instituttleder Kjetil Sundet, nestleder Anne Inger Helmen Borge, professor Olav Vassend og professor Jon Trygve Monsen.

Representanten for de midlertidig ansatte, doktorgradsstipendiat Athanasia Monika Mowinckel, unnlot å bruke sin stemme. Det samme gjaldt representanten for de teknisk-administrative tilsatte, seniorkonsulent Trine Kongsvold.

Stemte imot

De eneste som stemte imot forslaget ble dermed studentrepresentantene Karine Skaret og Øyvind Berg Hansen. Berg Hansen forteller til Uniforum at forslaget om at profesjonsutdanning skulle være et krav, kom som en overraskelse på styremøtet 20. januar.

-  Som bachelorstudent mangler jeg spesifikk kunnskap om profesjonsutdanningens stilling og tradisjon ved instituttet, men jeg stilte likevel basert på sunn fornuft, spørsmål om hvorfor en autorisert psykolog er bedre egnet til å lede instituttet enn f.eks. en professor i arbeids- og organisasjonspsykologi med ledelse som en del av sitt fagfelt.

- Hvilke argumenter ble du møtt med?

- Slik jeg forsto diskusjonen, er det en bekymring blant de vitenskapelige tilsatte for at en person uten psykologbakgrunn ikke vil se betydningen av profesjonsstudiet og ivareta det like godt som en person med en slik bakgrunn, svarer Berg Hansen.

- Jeg forstår at det er en bekymring for at profesjonsutdanningen ikke skal bli ivaretatt, men jeg tror likevel det er mulig å gjøre en god jobb som instituttleder uten å være psykolog.

Ideologisk debatt

Mens Berg Hansen tar bachelor med spesialisering innenfor kognitiv psykologi, representerer Karine Skaret profesjonsstudentene i instituttstyret.

Karine Skaret støtter Berg Hansens argumenter.

- Jeg stemte også imot fordi jeg ikke synes vi skal utelukke kvalifiserte søkere, og jeg kan heller ikke forstå hvorfor profesjonsutdanning skal være et ufravikelig krav. En ny leder vil uansett måtte sette seg inn i instituttets drift og forholde seg både til de ulike programrådene og til et instituttstyre, påpeker hun.

- Hva tror du er årsaken til at styreflertallet ønsker et slikt krav?

- Spørsmålet om hvorvidt vi skal ha valgt eller tilsatt instituttleder, har vært betent.  Jeg oppfatter diskusjonen om kravene til instituttleder som en ideologisk debatt snarere enn en konkret debatt om hvem som vil kunne gjøre en god jobb, svarer Skaret.

- Jeg tror vedtaket er et uttrykk for at ansatte frykter hva som vil skje dersom den nye lederen kommer fra et miljø utenfor instituttet. Slik jeg ser det, handler dette vedtaket også om at styret ønsker å skape ro på instituttet, legger hun til.

Stemte for under tvil

Anne Kari Torgalsbøen ønsker ikke å uttale seg om forslaget overfor Uniforum, men henviser i stedet til instituttleder Kjetil Sundet.

Han er arkitekten bak forslaget til utlysningstekst som ble lagt fram for instituttstyret 20. januar.

- I ditt forslag til utlysningstekst var kravet om at instituttleder må være autorisert psykolog, ikke tatt med. Hvorfor stemte du for noe du i utgangspunktet ikke oppfattet som et nødvendig krav?

- Jeg valgte under tvil å slutte meg til forslaget, fordi stemningen for dette var så entydig blant de vitenskapelige tilsatte, sier Sundet.

- I forslaget til utlysningstekst krever vi at søkere til stillingen må ha professorkompetanse. Vi stiller også krav til norsk- og engelskferdigheter og til ledererfaring og lederkompetanse. Vedtaket om at instituttleder også må være autorisert psykolog, må forstås i lys av en kontekst hvor instituttet ikke bare har vedtatt å innføre tilsatt ledelse, men også er inne i en omorganiseringsprosess, uttaler Sundet.

Han viser til at instituttet er i gang med å etablere et nytt mellomledernivå.

- Bakgrunnen for dette er at instituttet er blitt så stort og komplekst at det ikke lenger er mulig for en person å styre alle deler av virksomheten. I dag er det instituttleder som har ansvaret for profesjonsutdanningen, men dette kan endre seg når den nye organisasjonsmodellen er på plass.

- Betyr dette at du mener at kravet om at instituttleder må være autorisert psykolog, vil kunne sløyfes når stillingen skal utlyses på nytt om fire år?

- Ja, ansvaret for profesjonsutdanningen kan da være plassert hos en dedikert mellomleder, svarer Sundet.

Unnlot å stemme

Athanasia Monika Mowinckel har master i psykologi med spesialisering innenfor kognitiv nevrovitenskap. Hun arbeider med en doktorgrad om beslutningstaking hos voksne med ADHD og representerer de midlertidige tilsatte i instituttstyret.

- Hvorfor unnlot du å stemme over tilleggsforslaget om at instituttleder skal være autorisert psykolog?

- Instituttet har vært svært splittet i spørsmålet om vi skal ha valgt eller tilsatt ledelse, og jeg ønsket ikke ta en ny avgjørelse om et betent tema uten å ha pratet med flere av de ansatte først. Jeg vet hva jeg mener, men det handler om å ta ett steg om gangen, svarer Mowinckel.

- Betyr dette at du ikke er enig i at en autorisert psykolog vil være best egnet til å styre instituttet?

- Det blir stadig flere ved instituttet med bakgrunn fra masterstudiet eller utlandet, og jeg syns ikke det er nødvendig at ny instituttleder skal være autorisert psykolog. Vi er alle interessert i fagets og instituttets beste.

- Psykologisk institutt er først og fremst en forsknings- og undervisningsenhet, og vi har ansatte og offisielle råd som har ansvaret for å gi alle våre studenter en god utdannelse, sier hun og legger til at hun forventer at kvalifikasjonskravene til instituttleder vil bli en del av en ny og større debatt om etableringen av en ny organisasjonsmodell.

- Jeg håper at kravet om at instituttleder må være psykolog, ikke vil være med neste gang stillingen skal lyses ut, sier hun.

Seniorkonsulent Trine Kongsvold forteller at hun stemte blankt av pragmatiske hensyn og ut fra en vurdering av hva instituttet er best tjent med, men ønsker utover dette ikke å uttale seg om saken.

Helt uenig

Som professor i arbeids- og organisasjonspsykologi har Thomas Hoff ledelse som et av sine interessefelt. Hoff er i likhet med Mowinckel, og i motsetning til de vitenskapelige styrerepresentantene ikke autorisert psykolog.

- Er du enig i at en professor med din bakgrunn er mindre egnet til å lede instituttet enn en autorisert psykolog?

- Jeg konstaterer at styreflertallet mener dette. Jeg er nylig blitt forespurt om å være faggruppeleder, men jeg bør kanskje vurdere om jeg egentlig er kvalifisert til dette, bemerker Hoff.

- Jeg er selvfølgelig helt uenig, sier han.

- Jeg kan ikke se hvilke mystiske egenskaper psykologer har som gjør disse bedre egnet enn oss andre til å lede instituttet.

- Kan en psykolog ha bedre forutsetninger for å ivareta profesjonsutdanningen?

- En leder må uansett delegere ansvar, og det ligger i konseptet ledelse at en ansvarlig leder skal søke råd fra sine ansatte. Ved NTNU har Psykologisk institutt hatt en lang rekke dyktige instituttledere som ikke har vært godkjente psykologer, påpeker Hoff.

Som en dårlig spøk

- Jeg oppfatter dette som en utidig sammenblanding mellom fagforeningsspørsmål og et spørsmål om faglig redelighet i en norsk statlig virksomhet. For meg vitner dette også om at vi fortsatt har en a- og b-gruppetenkning innenfor psykologiutdanningen, konstaterer han og forteller at vedtaket minner han om en e-post som ble sendt ut mens han var stipendiat ved NTNU.

E-posten meddelte at alle ansatte på instituttet med doktorgrad fra utlandet, ville bli pålagt å ta en norsk doktorgrad. Merkelig nok skapte dette ikke så mye oppstyr. Det kom etter hvert fram at e-posten fra ledelsen var en 1. aprilspøk, men a- og b-lagstankegangen var så innarbeidet at mange ansatte hverken skjønte at det dreide seg om en spøk eller stilte spørsmål ved beslutningen.

Men i motsetning til e-posten Thomas Hoff fikk på NTNU, er ikke vedtaket om at instituttlederen må være psykolog, en spøk.

Hoff får full støtte fra sin kollega, professor Roald Bjørklund. Bjørklund, som i motsetning til Hoff har profesjonsutdanning i psykologi, har i en årrekke arbeidet med sentrale problemstillinger innenfor norsk arbeidsliv som organisasjonsutvikling, ledertrening, metoder for arbeidsmiljøkartlegging, seleksjon av ansatte og veiledning av ledere.

- Det finnes ingen studier som indikerer at du må ha samme fagbakgrunn som dem du leder, for å gjøre en god jobb, sier han.

Bør være et ufravikelig krav

Hos Norsk Psykologforening, fagforeningen for autoriserte psykologer, får de vitenskapelige tilsatte i instituttstyret derimot full støtte i sitt krav om at instituttleder bør være psykolog.

- Det er naturlig at det er fagpersoner som leder kunnskapsbedrifter, uttaler visepresident, Birgit Aanderaa.

- Å utdanne psykologer er en sentral oppgave for Psykologisk institutt, og instituttet er Norges største leverandør av psykologer. Det er naturlig at den som har ansvaret for denne utdanningen, er psykolog, sier hun og viser til at profesjonsstudiene er særegne i universitetssammenheng.

- Det er derfor viktig å ha en leder som har svært god kjennskap til utdanningen og som forstår hvorfor det er viktig å ivareta profesjonsstudiene på en god måte, sier hun.

- Betyr dette at foreningen mener at en person med master i psykologi og ledererfaring ikke vil kunne ivareta profesjonsstudiet like godt som en psykolog?

- Ja. Dette handler også om at vi har en utvikling hvor økonomiske insentiver blir stadig viktigere som styringsinstrument. I en slik situasjon er det ekstra viktig at instituttet har en leder som umiddelbart og i enhver situasjon forstår utfordringene profesjonen er stilt overfor.

- Kan kravet om at instituttet må ledes av en psykolog, fravikes dersom instituttet i framtiden får en mellomleder med profesjonsutdanningen som sitt ansvarsfelt?

- Nei. Dette bør være et krav også ved framtidige utlysninger, presiserer Aanderaa.