Det er ingen som vet om torsken lider

Et ekspertpanel oppnevnt av det europeiske mattilsynet konkluderer med at
«summen av all kunnskap tyder på at enkelte fiskearter er i stand til å
oppfatte smerte», men dette er en omstridt konklusjon. Det skriver
Aas-Hansen med flere i en kronikk 26.09.12, der de lander på at svaret
ligger i torskens hjerne. Sannsynligvis har de rett.

LES MER: Svaret er i fiskens hjerne

Svaret på hvordan torsken opplever smerte kan få stor betydning i en landsdel
der både fangst og oppdrett er en viktige næringer, samtidig som vi ønsker
best mulig dyrevelferd. Hvis det lar seg bevise at torsken lider med dagens
fangstmetoder, vil man måtte endre dem. Dette kan få store økonomiske
konsekvenser, og både næring og miljøvernere har engasjert seg i en todelt
debatt. Kanskje er utgangspunktet for å finne ut hvordan torsken opplever
smerte å se til en annen art, der vi har kunnskap om hvordan smerte
behandles i hjernen, nemlig mennesket. Kunnskap fra nevrovitenskap kan bidra
til større forståelse av smerteopplevelse, også hos torsk.

Smerte hos mennesker

Smerte hos mennesker er en subjektiv opplevelse. Det finnes ingen test eller
apparat som objektivt kan måle smerteopplevelsen. Selv om smerte hos
mennesker både kan vise seg som endringer i hjerneaktivitet, nivå av
stresshormoner og gi utslag på andre fysiologiske målemetoder, kan dette
verken avkrefte eller bekrefte smerteopplevelsen til en person. Den mest
pålitelige metoden for å finne ut om noen har smerte, er å spørre dem. Hvis
dette gjøres på riktig måte er mennesker ganske flinke til å rapportere egen
smerte. Den samme metoden kan dessverre ikke brukes på torsk. Menneskets
smerteopplevelse påvirkes betydelig av omgivelser, omstendigheter og
forventninger. For eksempel viser eksperimenter at menn rapporterer lavere
smerte når en kvinne måler smerte, enn når den måles av en mann. Hjernens
behandling av smertesignaler har ikke et én til én forhold til den smerten
som påføres utenfra. For eksempel kan angst forsterke, og narremedisin kan
dempe hjernens smerteprosesser gjennom placeboeffekten.

Smerte i menneskehjernen

Nevrovitenskapelig forskning har avdekket at enkelte områder i hjernen skiller
seg ut som mer aktive når man opplever smerte. Disse hjerneområdene er også
aktive under en rekke andre typer påvirkning. Deler av dette nettverket
sammenfaller med områder av hjernen som er aktiv under følelsesmessig
aktivitet, og kan blant annet aktiveres dersom man ser på bilder av andre
mennesker som lider. Etter at smertenettverkene i menneskehjernen ble
kartlagt, har fokuset i forskningen endret seg til mer finmaskede modeller
for hvordan hjernen behandler smertesignaler. Verdensledende forskere på
feltet er opptatt av å formidle at selv om nye forskningsfunn er lovende, er
man langt unna en smerteløgndetektor som kan bekrefte eller avkrefte
smerteopplevelse på individnivå, fordi smerte er en subjektiv opplevelse.
Hvis noen synes de har vondt, så har de vondt.

Lider torsken i menneskelig forstand?

Smerteprosessering i menneskehjernen består av to hovedkomponenter. En
sensorisk komponent som registrerer signaler fra kroppen, og en affektiv
komponent som setter denne informasjonen i forbindelse med hukommelse og
omstendigheter. Psykologisk henger smerteaffekt blant annet sammen med
tanker om konsekvenser, og frykt for tap av funksjon. Den affektive
komponenten i smerte involverer i stor grad hjerneceller som er lokalisert i
hjernens overflate. Torsken har ikke utviklet en hjerneoverflate som er
sammenliknbar med menneskets, og det er dermed lite trolig at den kan
oppleve lidelse i menneskelig forstand.

Vet vi om torsken er bevisst sin smerte?

Bevissthet som fenomen er noe som har forundret ulike fagmiljøer i århundrer.
Selve begrepet bevissthet er uklart. Hva bevissthet er, og om det i det hele
tatt er noe, er en egen debatt som tradisjonelt har interessert både
filosofer, teologer og naturvitenskapen.

Studier på pasienter med nedsatt bevissthet etter skade, tyder på at grad av
restfunksjon henger sammen med aktivitet i hjerneoverflaten. Selv om disse
funnene er lovende, er det fortsatt mange ubesvarte spørsmål om hvordan
bevissthet utarter i hjernen. Ettersom vi med dagens metoder ikke kan måle
bevissthet i torskens hjerne, og ikke kan spørre den, hvordan kan vi da måle
om torsken føler smerte? Man kan undersøke dette ved å utsette torsken for
forskjellige typer påvirkning, og observere om den endrer atferd. Velger man
denne framgangsmåten, vil man sannsynligvis finne at skadelig påvirkning
fører til at torsken oppfører seg annerledes enn den vanligvis gjør.

Det er derimot vanskelig å dra slutninger om følelse og opplevelse på bakgrunn
av endret atferd. Til det blir den sorte boksen med mekanismer som vi vet
lite om, for stor. Dersom noen i framtiden oppdager det nevrale grunnlaget
for bevissthet, kan det få stor betydning for hvordan vi ser på oss selv, og
hvordan vi ser på dyr. Skal man tro fysikeren Emerson Pygh som sa: «Hadde
menneskehjernen vært så enkel at vi kunne forstå den, hadde vi vært for
enkle til å forstå den», skal man ikke være for optimistisk. Kanskje har vi
bedre forutsetninger for å forstå den betydelig mindre torskehjernen.

Leave a Reply