(Dagbladet): Nå braker «Idol»-sirkuset løs igjen, og i går var det audition for håpefulle sangfugler i Popsenteret i Oslo. Til slutt kan en vinner innkassere heder, ære og platekontrakt, men for flertallet vil de neste månedene by på massiv medieeksponering og en knust drøm om å bli popstjerne.
 
Dagbladet har den siste tiden skrevet om hvordan norske psykologer og erfarne musikere advarer mot baksiden av å delta i  talentprogram på tv.

- Ekstremt mediepress

Tone Damli er i år en del av dommerpanelet. Hun er ei av dem som vet best hvordan «Idol»-hysteriet merkes på kroppen, og kom på andreplass i 2005 bak Jorun Stiansen.

- Vi hadde et ekstremt mediepress, men for min del husker jeg det som en noe veldig spennende og kjekt. «Idol» har et erfarent team som tar vare på deg, og de fleste deltakerne jeg har snakket med sitter igjen med et godt minne, sier hun til Dagbladet.

- Vi prøver å være varsomme med dem vi ser at trenger det, og tar vare på de som ryker ut. Vi er ikke idioter i det hele tatt, så jeg føler deltakerne er i relativt trygge hender, sier Damli.

Åge advarer

En av dem som har advart mot programmer som «Idol» og «Norske talenter» er rockeveteran Åge Aleksandersen.

- Når du er 16 år og med på en talentkonkurranse på tv, så tror du at 700 000 mennesker skal se på deg hver helg. Du tror at kameraene skal følge deg hele tida. Men det er sjelden slik det ender, og når du får den virkeligheta i fleisen tror jeg at det kan være direkte skadelig, sa han til Dagbladet i forbindelse med en konferanse om artisthelse.

Også fra psykologi-hold har det kommet kritikk.

Norsk psykologisk tidsskrift publiserte i høst en artikkel om et forskningsprosjekt der seks tidligere «Idol»-finalister ble dybdeintervjuet om deltakelsen i programmet.

- Angrer på selvutlevering

Selv om alle svarte at «Idol» i sum hadde vært en positiv opplevelse, kom det frem at halvparten av de spurte fikk til dels sterke negative følelsesmessige reaksjoner etter «Idol». Flere svarte at det å ryke ut av konkurransen og brått miste oppmerksomhet og status kunne oppleves som belastende.  

Finalistene opplevde også at det var tøft å bli vurdert på bakgrunn av personlighet og utseende, og enkelte angret på selvutleverende medieeksponering.  

Kjartan Salvesen, vinner av «Idol» i 2004, sa til Dagbladet tidligere i høst at han kjente på et voldsomt tomrom, da konkurransen var over.

- De som ikke mener det, er nok ikke helt ærlige. Tomrommet er større enn folk aner, sa han.

- Slag i trynet

Dommer Damli innrømmer at det var et lite slag i trynet da «Idol» var over, men hun tror ingen deltakerne får varige men av konkurransen.

- Jeg har ikke bekymret meg et sekund for det. De 16-åringene som står her har ofte en enorm støtte fra familie og venner, og nettopp det er kjempeviktig. Det er klart det er en boble som sprekker, men det er ikke så dramatisk at man ikke kan håndtere det, sier hun.

- Blir tatt vare på

Meddommer Esben «Dansken» Selvik, er enig.

- Jeg tror det er en risiko man løper uansett når man begir seg inn i musikkverdenen og forfølger artistdrømmen. Får du det ikke til er det et slag i trynet, men i «Idol» er det heldigvis et apparat som tar vare på deg, sier han.

Han mener tidende har forandret seg, og at det nå er helt andre innganger til en artistkarriere enn hva som var tilfellet for noen år siden.

- De som vokser opp nå har nok et helt annet forhold til kanaler som Youtube og talentkonkurranser enn det jeg og Åge Alexandersen har. «Idol» har jo fostra artister vi har blitt veldig glad i, så jeg tror programmet har mange fine sesonger foran seg.