I en uke satt Behring Breivik bak murene i Ila fengsel og svarte på 600 skriftlige spørsmål. Testen skulle avsløre om han forsøkte å lure de to sist oppnevnte psykiaterne.
Det kommer frem i den sakkyndigrapporten fra psykiaterne Agnar Aspaas og Terje Tørrissen som Aftenposten kjenner innholdet i.
I går ble det klart at Den rettsmedisinske kommisjon godkjenner denne rapporten, som konkluderte med at 33-åringen er tilregnelig.
Spørsmålet om den terrortiltalte svarer strategisk på spørsmål for å lure både psykiaterne og Oslo tingrett, er ett av de store temaene under rettssaken.
Video
Ville vise Behring Breivik arrene
Testet etter diagnose
Behring Breiviks mål er å bli dømt som tilregnelig, altså til fengsel eller forvaring. Han har selv sagt at han tilpasser sin forklaring i retten fordi det sitter fire psykiatere foran ham.
I november i fjor konkluderte rettspsykiaterne Torgeir Husby og Synne Sørheim med at Behring Breivik var paranoid schizofren, og derfor strafferettslig utilregnelig. Men etter henvisning fra fengselslegen på Ila ble tiltalte etter dette også vurdert av en psykiatrisk overlege og en psykologispesialist ved Bærum sykehus.
Les også
Godkjenner rapporten som sier
at Behring Breivik er tilregnelig
Da ingen ved sykehuset fant tegn til at diagnosen han hadde fått av de to første sakkyndige, gjennomførte en spesialist ved Voksenpsykiatrisk poliklinikk (VOP) på Bærum sykehus den såkalte Minnesota Multphasic Personality Inventory-testen (MMPI-II).
Dette er en av de mest avanserte og mest brukte psykometriske testene. Svarene Behring Breivik ga, ble sammenlignet med de vanligste svarene til både friske og psykisk syke mennesker.
Løgnskalaen
Resultatene, som er gjengitt i rapporten til de to sist oppnevnte sakkyndige, var avslørende:
På L-skalaen, som også kalles "løgnskalaen", scoret han 84:
Det betyr at han systematisk prøvde å skjule negative egenskaper. Hensikten med denne delen av testen er å finne ut om personer som forsøker å gi et perfekt bilde av seg selv ved å bekrefte holdninger som er sosialt ønskverdige – men som ytterst få klarer å etterleve.
På VRIN-skalaen, som måler om svarene er konsistente, scoret han bare 31:
Det viser at det var svært få selvmotsigelser i de 600 svarene. Dette er typisk hos kontrollerende personer som skjuler svakheter.
Ingen psykosetegn
"Dette er meget uvanlig for personer med en aktiv psykose", bemerker spesialisten ved sykehuset som gjennomførte testen.
Dette står i skarp kontrast til diagnosen de to første sakkyndige - Husby og Sørheim - ga om at Behring Breivik er paranoid schizofren. Hverken i testene eller i den svært omfattende tvangsobservasjonen døgnet rundt i fire uker fant Tørrissen og Aspaas noen som helst holdepunkter for psykose.
Testresultatene gjorde MMPI-II-undersøkelsen ubrukelig fordi han fremsto "totalt upålitelig", ifølge psykologspesialisten. Da Behring Breivik ble konfrontert med dette, svarte han at han "etter hvert har lært seg hva han skal svare og ikke svare".
Ifølge spesialisten bekrefter han med dette at han ikke har svart ærlig på spørsmålene.
Nektet å svare
Testens verdi ble også redusert fordi Behring Breivik nektet å svare på 20 spørsmål.
"Det kan være lurespørsmål", sa tiltalte til psykiaterne.
De sakkyndige trekker frem flere spørsmål han ikke ville svare på:
Når jeg begynner i en ny jobb liker jeg å finne ut hvem det er viktig å være hyggelig mot?
"Dette er ment å avdekke psykopatiske trekk", mente tiltalte, og lot være å svare.
Jeg vet hvem som er ansvarlig for de fleste av mine problemer?
"Høres paranoid ut", svarte Behring Breivik, og lot spørsmålet stå blankt.
Hvis jeg fikk sjansen kunne jeg utrette ting som verden ville få stor nytte av?
"Kan høres megalomant ut" (voldsomme forestillinger om egne evner og fremtid red. anm.), mente massemorderen, og svarte heller ikke her.
-Sårbar test
MMPI-II-testen er den mest brukte testen av sitt slag i Norge, ifølge professor i klinisk psykologi ved Universitetet i Bergen, Odd E. Havik.
-Denne testen er en selvbeskrivelse, og brukes sammen med annen informasjon om pasienten, sier Havik.
-Holdbarheten er avhengig av gjensidig tillit mellom den som blir undersøkt og den som gjør undersøkelsen. Testen er sårbar for at pasienten svarer slik han eller hun tror man bør svare, sier Havik.
Godkjent
I gårsdagens uttalelse fra Den rettsmedisinske kommisjon, skriver de at de tar tilleggserklæringen fra Aspaas og Tørrissen "til etterretning". Rapporten er godkjent, men kommisjonen understreker at det er flere punkter de ønsker utdypet når de to psykiaterne skal vitne i retten 14. og 15. juni.
Aftenposten lyktes i går ikke i å få en kommentar fra Behring Breiviks forsvarere til denne saken.