Forskningsgruppen på Det psykologisk fakultet har i snart to tiår jobbet med sikkerhet innenfor ulike operative virksomheter, og er i ferd med å avslutte sitt prosjekt innen Petromax-programmet om sikkerhet og psykologi innenfor olje- og gassektoren.

– Vi starter med en hypotese, samler inn data og ser om det er noen sammenhenger der. Og det ser ut til å være en sammenheng mellom faktorer i positiv psykologi og sikkerhetskultur, sier professor Jarle Eid.

I forrige uke arrangerte forskerne en stor konferanse for både akademikere og den maritime næringen, «Positive work motivation and safety climate», der ledende forskere innen psykologi og sikkerhet deltok. I tillegg deltok ledere fra bedrifter og skip som har opplevd større katastrofer.

To kollegaer døde
– Det å miste folk kjennes helt inn i margen.

Sikkerhetsansvarlig Kjetil Bones Larsen glemmer ikke følelsen han hadde da MS Nordlys brant for et drøyt år siden, 15. september 2012.

Skipet hadde 262 personer om bord. 16 måtte på sykehus, to var kritisk skadd og to omkom.

– Og ikke nok med at vi fikk en brann om bord: Det skjedde ytterligere en alvorlig hendelse, sier Bones Larsen. 

En stabilisatorfinne ble nemlig trykt inn i skutesiden da skipet ble slept til kai, og etterlot et hull i skutesiden. Skipet tok inn store mengder vann, og var nær ved å kantre.

– Etter hvert som skipet fikk større slagside ble det mer og mer utrygt å være om bord. Håndteringen fra ledelsen i Hurtigruten har hatt mye å si for rederiets omdømme i ettertid, sier Larsen.

Åpne om ulykker
For å unngå lignende hendelser har rederiet satt i gang prosjektet «Sikker seilas», og forskerne ved UiB bidrar ved å kartlegge sikkerhetskulturen om bord.

– Etter hvert kan det være aktuelt å utvide prosjektet til simulatortrening også. Sjøkrigsskolen og Høgskolen Stord Haugesund har begge fått unike simulatorkapasiteter, og samarbeider med oss i dette prosjektet, sier Jarle Eid.

Hurtigruten jobber også med å få ned risikoen under seilas ved å kartlegge risikable punkter underveis, slik som trange havneinnløp, grunne partier eller områder som blir vanskelige å forsere under krevende værforhold. Deretter forsøker rederiet å minske risikoen, for eksempel ved å utplassere vindmålere i trange havner, slik at anløpene kan droppes i kraftig vind.

Hurtigruten har også begynt å bruke ulykker og uønskede hendelser internt ved å fortelle om og analysere hendelsene, uten å plassere skyld hos den enkelte.

– Det er utrolig viktig at man har en kultur der det er rom for å lære av sine feil. I Forsvaret har det over tid utviklet seg en slik kultur. Det er generelt en utfordring å innarbeide og opprettholde en god sikkerhetskultur. Det er mulig, men det tar tid, forklarer Jarle Eid.

Det var svært naturlig å avholde seminar om maritim sikkerhet om bord på Hurtigruten. Fra venstre Fred Luthans, Jarle Eid, Sigurd W. Hystad, Kjersti Bergheim og Hilde Sandhåland. I fremste rekke Evelyn-Rose Saus og Helle Oltedal.  Foto: Dag Hellesund

Måler positiviteten
Et av verktøyene fra psykologenes verktøykasse, som har vist seg å være viktig, er hentet fra positiv psykologi. Retningen innenfor psykologien fokuserer på hvordan mennesker kan gjøre ting bedre, være mer motiverte og effektive. Metoder fra den nye retningen innenfor psykologifaget er mye brukt til utvikling på individ- og organisasjonsnivå.

Den amerikanske forskeren Fred Luthans er en av nestorene innen positiv psykologi, og har utviklet et system for å måle psykologisk kapital, PsyCap. Systemet gjør det mulig å måle hvor positivt innstilt menneskene er, og jobbe videre med ulike sider. Luthans deltok både på seminaret i Bergen, og på en konferanse med forskergruppen om bord i Hurtigruten etterpå.

Mer positive hjemme
– 80 prosent av alle ulykker kommer av menneskelige feil. Vi må ha psykologisk kapital til å ta opp når noe er galt, og tørre å innrømme feil eller påpeke dem. Vi må ta tak i folk som gjør ting riktig, sier Luthans til På Høyden.

Ifølge Lyubomirskys positive sirkel er 50 prosent av positiviteten vår bestemt av gener, oppdragelse og bakgrunn. Ti prosent er situasjonsavhengig, mens 40 prosent er selvbestemt og viljestyrt. Luthans metode tar tak i den delen av innstillingen vår som kan styres av viljen.

– Vi har kommet frem til at du trenger tre positive faktorer til en negativ faktor for å få et optimalt arbeidsmiljø. Vi bør alltid være mer positive enn negative, og i privatlivet bør en være seks ganger mer positiv enn negativ, råder Luthans.

Utvikler videre
I organisasjoner er det viktigste å ta tak i folk som gjør ting riktig.

– Det må hele tiden være balansert, men mest positive tilbakemeldinger. Når noen tar opp negative ting bør de premieres for det.

Det trenger ikke være all verden, understreker Luthans, gjerne bare en oppmuntrende kommentar.

– Men metoden kan brukes til hva som helst. Jeg bruker den i dagliglivet. Det gjelder å understreke at hvis noe går bra, er man ikke heldig, men man har jobbet for det. Derfor sier jeg aldri til barn at de er smarte, men at de har jobbet bra om de får til leksene sine, sier Luthans.

– Perspektivet til Luthans har vist seg å være viktig, og har gitt oss nye perspektiver på hvordan sikkerhetsforskning kan utvikles videre, sier Jarle Eid.

Du kan teste din egen positivitet på www.positivityratio.com eller www.viame.org, anbefalt av Fred Luthans.