Hva er ditt triks for å skjerpe hukommelsen? Si din mening i kommentarfeltet.

Alder er den enkeltfaktor som har størst betydning når man skal forklare hvordan hukommelsen endrer seg gjennom livsløpet. I snitt er det slik at unge voksne husker bedre enn både barn og folk i pensjonsalder.

God hukommelse henger sammen med både motivasjon og oppmerksomhet. Hva er det som gjør at noen husker så mye bedre enn andre? Og hva kan vi selv gjøre for å trene hukommelsen? Det vi gir oppmerksomhet, husker vi bedre.

Mental trening

Hukommelsen er en kompleks kognitiv funksjon som påvirker nær sagt alle andre psykologiske egenskaper. God hukommelse forutsetter hurtig og effektivt samarbeid mellom en rekke ulike hjernestrukturer. Hukommelsen utvikles gjennom barneårene og videre inn i høy alder. Forskere bruker nå MR-scannere på barn helt ned i fireårsalder for å måle hvordan hjernen utvikles og hvordan hukommelsen påvirkes.

Det er økt interesse for å forstå hvordan endringer i hjernen påvirker endringer i hukommelsen.

Kristine B. Walhovd og Anders M. Fjell er begge hjerneforskere og professorer i psykologi ved Universitetet i Oslo (UiO). De leder Forskningsgruppe for livsløpsendringer i hjerne og kognisjon (LCBC - Lifespan Changes in Brain and Cognition) ved Psykologisk institutt og har knyttet til seg flere stipendiater og forskningsassistenter.

Les også

«Hjernen din vil ikke være
den samme etter å ha lest
denne boken - bokstavelig talt.»

Les anmeldelsen av boken «Vår utrolige hjerne».

Sentralt står studier av hvordan hjerne og kognisjon (mentale prosesser, inkludert oppmerksomhet og hukommelse) utvikler seg i barndommen og endrer seg gjennom hele livet. De er opptatt av å forstå forholdet mellom hjernen og mentale prosesser - herunder hukommelsen. Forskerne har fokus på normale endringer, men studerer også risikofaktorer og demens. Faktorer som er av interesse inkluderer blant annet mental og fysisk trening.

Arbeidsminnet

Og hvordan er egentlig forholdet mellom langtidshukommelse og korttidsminnet?

- Den tradisjonelle modellen tilsier at for å få noe inn i langtidshukommelsen, så må det via korttidsminnet eller det vi kaller arbeidsminnet, sier professor Kristine B. Walhovd.

- Når noe bearbeides i arbeidsminnet, vil vi skape koblinger med informasjon som vi allerede har lagret, og nye varige minnespor dannes. Et eksempel er første gang du får høre et telefonnummer, eller ny kode til et bankkort.

La oss si at det er 6753. Tallenes rekkefølge er tilfeldig for deg, og du må først gjenta dem for deg selv for å holde på informasjonen aktiv i arbeidsminnet. Hvis du så relaterer tallene til informasjon du allerede har lagret i langtidshukommelse - som for eksempel at 67 er fødselsåret til samboeren din, mens 53 er fødselsåret til moren din, vil du lettere huske den nye tallkombinasjonen, og den blir et langtidsminne.

- En rekke faktorer kan forklare forskjeller mellom personer når det gjelder hukommelse. Du finner unge friske voksne som husker mindre og flinke 80-åringer som husker godt. Men alder er den enkeltfaktor som har størst betydning når vi skal forklare hvordan hukommelsen endrer seg gjennom livsløpet, sier Walhovd. I snitt er det nemlig slik at unge voksne husker bedre enn både barn og folk i pensjonsalder.

Som forelder har du kanskje opplevd at til og med ganske små barn kan fortelle levende om den nylige hytteferien hos mormor, men neste år kjenner de kanskje knapt nok igjen stedet når de kommer. En teori er at i spedbarnsalder og tidlig barndom, vil innkodings- og forsterkningsprosser skape stor variasjon i minner.

Unge voksne husker best

-  Oppmerksomhetskapasitet er også en begrensende faktor for hvilke minner som kodes inn. Imidlertid kan småbarn også danne klare langtidsminner, men de forsterkes ikke så godt som senere i livet, kanskje på grunn av den store utviklingen som finner sted i hjernegrunnlaget for disse minnene. For eksempel ser vi i tidlige barneår volumøkninger i hippocampus i tinninglappene, som langtidsminner avhenger av, og modning i forbindelser mellom disse områdene og andre områder i hjernen, sier stipendiat Stine Kleppe Krogsrud.

Les også

Under 40 og allerede glemsom? Skyld på multi-tasking.

Forskere skremmes av at stadig flere under 40 år sliter med å huske.

- Det er vanlig å ikke ha noen klare minner fra de aller første årene i livet. Ettersom hjernestrukturer modnes og barn dessuten erverver seg mer kunnskap de kan relatere nye informasjon til, vil nye minner innkodes og feste seg bedre, men også i tidlig skolealder vil gjenkalling av minner i snitt være lavere enn hva man greier som voksen, forteller stipendiat Christian K. Tamnes.

Best hukommelse finner man derfor generelt hos unge voksne. Studier som har fulgt de samme personene over tid, tyder på at rundt 60-årsalder, vil hukommelse i snitt reduseres noe. Rundt denne alderen ser vi også at det blir en kraftigere reduksjon i hjernestrukturer som langtidshukommelse avhenger av, inkludert hippocampus og kretser i hjernen som omfatter denne, sier professor Walhovd.

- Er det spesielle sensitive faser i livet som vi husker mer detaljert fra enn andre?

- Det som er nytt og spennende husker man som regel godt. Det samme gjelder det man opplever for første gang og det som er engangsopplevelser i livet. Derfor husker folk generelt mye fra sen barndom og i ungdomsårene, da de opplever mye nytt og spennende for første gang, samtidig som de har et nervesystem som er modent nok til å bearbeide informasjonen. Barnefødsler og bryllup husker man også godt, sier Kristine B. Walhovd.

Hvorfor husker noen bedre?

Noen husker tilsynelatende mye bedre enn andre. Hvorfor er det slik? Postdoktor Markus Handal Sneve ved Psykologisk institiutt sier motivasjonen for å huske er viktig for at informasjon skal feste seg. Det gjelder å fokusere oppmerksomheten i læringsøyeblikket. Et åpenbart og enkelt eksempel er når du hilser på noen og de sier navnet sitt.

Les også

Premie-nerd har opp-
skrift på hukommelse

Vi bruker førti prosent av livet til å lete etter ting. Amerikaneren Joshua Foer har skrevet boken som skal lære oss å huske.

Du hører kanskje navnet, men fokuserer du på det når det blir sagt? Hjernen bearbeider kontinuerlig en masse sanseinntrykk, og oppmerksomheten din har som funksjon å vekte relevante fra irrelevante inntrykk. Og sanseinntrykk som får høyere vekting har større sjanse for å bli kodet inn i langtidsminnet. Repetisjon har tilsvarende effekt - de nevrale koplingene som representerer en hendelse blir tillagt mer vekt i konkurransen om plass i langtidsminnet når de rekrutteres hyppig. Det er derfor pugging virker, sier han.

- Hjernen røper deg når du ikke fokuserer i innkodingsøyeblikket, sier Sneve. Vi ser høy aktivitet i hjernenettverk som har med intern refleksjon og dagdrømming å gjøre når personer koder inn en hendelse som senere blir glemt.

Biologisk

Men hvordan er egentlig forholdet mellom å huske faktabasert kunnskap, navn, tall osv i forhold til å huske emosjonelt vanskelige opplevelser, traumatiske hendelser osv?

- Hvor godt man husker en bestemt hendelse avhenger i stor grad av motivasjon. Emosjonell aktivering kan forstås som et signal om at noe er biologisk viktig. For eksempel, dersom man har vært i en potensielt livsfarlig situasjon og overlevd, vil hjernen gjøre sitt ytterste for at vi ikke setter oss selv i samme situasjon igjen.

Dette gjør den ved å knytte de ulike fragmentene av dette minnet til hjernes emosjonssenter, som kalles Amygdala. Minner som aktiverer Amygdala er svært vanskelige å bli kvitt da det representerer en betydelig risiko å glemme noe som potensielt har stor biologisk verdi (i denne sammenhengen, overlevelse). Dette står i sterk kontrast til f.eks. det å lære en ordliste i et laboriatorium, hvor den biologiske verdien, og dermed også motivasjonen, i de fleste tilfeller er mye lavere (dette går bl.a. ut over oppmerksomheten vår!),

Emosjonell realisme

- Traumatiske minner oppstår når en hendelse har aktivert negative emosjoner til en så stor grad at de rett og slett ikke lar seg glemme, men heller gjenoppleves jevnlig med nærmest samme grad av emosjonell realisme. Reaktivering av traumatiske minner og tilhørende emosjoner kan ofte skje i situasjoner som i realiteten er harmløse, men likevel oppfattes som lik den orginale hendelsen på grunn av generalisering.

På samme måte kan enkelte angstlidelser forklares ved at hjernen tillegger visse situasjoner, som for de fleste vil fremstå som nøytrale, uforholdsmessig stor negativ biologisk/emosjonell betydning, forklarerer PhD-og Fulbright-stipendiat Andreas Berg Storsve.