Professor Jan Fagerberg overleverte NOUen ”Et åpnere forskningssystem” i mai. Torsdag sendte UiB sin høringsuttalelse til Kunnskapsdepartementet og rakk akkurat å få universitetsstyrets velsignelse.

Innstillingen har vært ute på høring ved alle fakultetene og i forskningsutvalget, og enhetene stiller seg i hovedsak positive til NOUen.

Endelig høringsuttalelse fra UiB (pdf)

Men etter å ha lest den endelige høringsuttalelsen reagerer to fakultet på at UiB går inn for at en større andel av midlere til helseforskning skal kanaliseres gjennom Norges forskningsråd (NFR), på bekostning av helseforetakene.

Skuffet over uttalelsen
For i høringsdokumentet har UiB valgt å støtte Fagerbergutvalget på dette punktet: ”Universitetet i Bergen mener prinsipielt at det er riktigst med nasjonale og internasjonale konkurransearenaer. Vi støtter at Norges forskningsråd får større ansvar for forvaltning av forskningsmidler til helse- og medisinsk forskning.”

– Vi er ikke fornøyd med at vi ikke har blitt hørt her, det er helt klart. Vår formulering er presentert til rektor og vi har støtte fra fem av seks fakultet på at Medisin og Psykologi burde få føre formuleringene i pennen, sier dekan Nina Langeland ved MOF.

I 2010 brukte helseforetakene i alt 2,1 milliarder kroner til helseforskning, mens ca 660 millioner kroner ble fordelt av Forskningsrådet. Fagerbergutvalget mener at det ikke er så effektivt å fordele forskningsmidler gjennom helseforetakene og mener det heller bør være nasjonale konkurranser for å sikre at det er de beste forskningsprosjektene som får tildelt midler.

Det betyr at en større andel av midlene som i dag blir fordelt av de regionale helseforetak, bør kanaliseres gjennom Forskningsrådet. Men Det medisinsk-odontologiske fakultet (MOF) og Det psykologiske fakultet (PSYK), som er de to fakultetene som får mest midler til helseforskning, gir i sine høringssvar ikke støtte til dette forslaget. De mener viktigheten av det nære samarbeidet med helseforetakene må veie tyngst.

Ifølge Nina Langeland har deres forslag støtte fra alle fakultetene som var med på Forskningsutvalgets behandling av saken, som betyr alle unntatt HF.

Overrasket ved Psykologi
Dekan Jarle Eid ved Det psykologiske fakultet er overrasket over høringsuttalelsen.

– Jeg syns det er en overraskende konklusjon i og med at det også i forskningsutvalget var gehør for at ordningen burde være slik den er. Det har vært en forståelse blant fakultetene om at den ordningen vi har i dag har fungert godt, påpeker Eid.

Han er bekymret for konsekvensene en endring vil få for samarbeidet mellom helsefakultetene og helseforetakene, som har vært utviklet over tid.

– Bekymringen er at bevilgningene kan bli utvannet og at det blir mindre penger til den type forskning, og det er en helt reell bekymring. For flere av våre internasjonalt kjente forskere har samarbeidet med helseforetaket vært svært viktig. Det ville vært vanskelig å få frem slik forskning uten et tett samarbeid mellom helseforetak, MOF og vårt fakultet, sier Eid.

Samarbeidet er også viktig for forskerutdanningen og den kliniske opplæringen i foretaket. Ifølge Eid er tilbakemeldingen fra Helse Vest at de anser det som stadig viktigere med nærhet til forskningsmiljøene ved UiB. Nå frykter han for signaleffekten høringsuttalelsen kan få for samarbeidet mellom de helsefaglige fakultetene og helseforetaket.

Styrking av RBO
Et annet viktig punkt i høringssvaret dreier seg om de resultatbaserte omfordelingsmidlene (RBO). KDs finansieringssystem er delt opp i ulike komponenter, og en av dem er belønningsmidler for blant annet publiseringspoeng som forskerne ved institusjonen har greid å produsere.

Men midlene på denne posten har et tak, og siden alle institusjonene i sektoren konkurrerer om de samme midlene kan det føre til at UiB får mindre RBO-midler ett år, til tross for at forskerne har produsert vesentlig flere vitenskapelige artikler.

Hovedkommentaren er at UiB er enig i at RBO-komponenten i overføringene fra departementet må styrkes, og at komponenten må åpnes. Utvalget foreslår en styrking på 290 millioner kroner.   

Midler til enkeltforskere
Forskerfunn kan sees som en videreføring av Småforsk-ordningen, som tidligere ble kanalisert gjennom Forskningsrådet men som nå kommer direkte til universitetene. Forslaget til Fagerbergutvalget går ut på å gi driftsmidler direkte til aktive enkeltforskere. Kriteriet for å motta driftsmidlene er at forskeren må ha produsert minst ett publiseringspoeng i året.

– Forskerne får således mer midler til å fylle forskningstiden, og forskningstiden er den viktigste forskningsressursen ved universitetet. Jeg mener det er uproblematisk at disse midlene går direkte til den enkelte, men noen mener at de burde gis samlet til universiteet som helhet eller til fakultetene, sier rektor Sigmund Grønmo.

Forskningsbarometer
Forslaget om et nytt forskningsbarometer faller imidlertid ikke i god jord, verken ved universitetet eller i uttalelsen fra Universitets og høyskolerådet (UHR).

– Det er utpreget skepsis til et nytt særnorsk forskningsbarometer. Fagerbergutvalget hadde mandat til å lage et slikt barometer, men fikk det ikke til. Da mener jeg det er lite hensiktsmessig å bruke mer ressurser på dette, sier Grønmo.

I stedet mener han det er bedre å utnytte de barometrene som allerede finnes, som KDs forskningsbarometer, indikatorrapporten fra NFR samt ulike internasjonale rankinger.