- Vurderingene barnevernet gjør når de henlegger alvorlige meldinger om seksuelle overgrep og vold, nærmer seg en ansvarsfraskrivelse, sier professor i psykologi, Svein Mossige.
Sammen med forskerkollega Aud-Keila Bendiksen Kjær har han undersøkt hva som skjer med de alvorligste meldinger barnevernet får – nemlig henvendelser om at barn utsettes for vold eller seksuelle overgrep.
Det viste seg at de ni barnevernkontorer som var med i undersøkelsen, fulgte svært forskjellig praksis. Noen steder ble alle slike meldinger undersøkt nærmere. Andre steder var det nokså tilfeldig hva som ble fulgt opp.
- Vi ønsket å ta utgangspunkt i meldinger som er potensielt alvorlige, forteller professor Svein Mossige ved Psykologisk Institutt ved UiO. Forskerne gjennomgikk samtlige meldinger om vold og seksuelle overgrep ved ni barnevernkontorer i syv kommuner i Øst,- Sør,- og Nord-Norge. Undersøkelsen er nylig publisert i Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernsrettslige spørsmål.
Les også
- Barnevernets nye rutiner setter barnas rettssikkerhet i fare
20 prosent henlegges
Av 431 meldinger om vold og seksuelle overgrep mot barn, ble 20 prosent – 92 meldinger – henlagt uten at barnevernet fant grunn til å åpne nærmere undersøkelse. Forskerne fant at begrunnelsene for henleggelsene var preget av en høy grad av vilkårlighet.
Stoler på foreldre
De tre viktigste grunnene som ble oppgitt av barnevernet for å henlegge sakene, var:
- andre instanser bør kobles inn
- foreldre ivaretar situasjonen selv
- meldingen er ikke alvorlig eller reell nok.
Barnevernet velger altså i forholdsvis mange saker å avstå fra å åpne undersøkelse og heller stole på at foreldrene greier jobben, eller mener at det er tilstrekkelig at andre instanser kobles inn. "Det er nærliggende å stille spørsmål om dette er en ansvarsfraskrivelse i strid med lovens vilkår, med fare for at barn som behøver beskyttelse og hjelp ikke får det," konkluderer forskerne.
- Ofte kan henleggelse med henvisning videre til andre instanser som familiekontor, psykisk helsevern, politi eller krisesenter være en faglig riktig og god avgjørelse. Men da er det jo ikke lenger en barnevernssak, påpeker Mossige. - Dette er bekymringsfullt, fordi ingen andre instanser har det ansvar og mandat til å ivareta barnets beste som barnevernet har.
Foreslår lovendring
I barnevernloven heter det: Dersom det er rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak (..) skal barneverntjenesten snarest undersøke forholdet.
Forskerne anbefaler at man legger til et nytt ledd i lovparagrafen, som pålegger barnevernet å åpne undersøkelser i ALLE meldinger som omhandler vold og seksuelle overgrep.
- Da oppnår man to ting, sier Mossige: man sikrer at barnevernet følger opp de alvorligste sakene, og man tvinger frem en vurdering og en begrunnelse.
Dataene i undersøkelsen er innhentet i 2004, men ingenting tyder på at bildet har endret seg i løpet av disse årene, påpeker Mossige. - Resultatene har dessuten store fellestrekk med hovedfunnene i Riksrevisjonens undersøkelse fra 2011–2012.
- Flere alvorlige overgrepssaker mot barn er avdekket de siste årene der barnevernet har fått kritikk. Kan det ha ført til at barnevernets praksis har endret seg?
- Det kan godt tenkes at enkeltstående hendelser kan føre til at barnevernet skjerper seg. Men hvis man ikke jobber mer systematisk mot å få en bedre praksis, faller man ofte tilbake til den gamle måten å gjøre ting på. Ofte er det forskjellige kulturer ved barnevernkontoene som ikke er uttalt, men som likevel styrer praksisen, påpeker Mossige.
Statssekretær: - Bekymringsfullt
- Funnene i denne undersøkelsen er bekymringsfulle. Barnevernet har en selvstendig plikt til å gi barn og unge beskyttelse, de kan ikke anta at andre instanser skal gi dem denne beskyttelsen.
Når man overlater barn som trenger hjelp til andre instanser, må man være trygg på at de følges opp, sier statssekretær Kjetil Andreas Ostling i Barne,- likestillings- og inkluderingsdepartementet.
Han mener det er et interessant forslag forskerne kommer med om lovendring for å sikre at alle slike alvorlige bekymringsmeldinger blir undersøkt nærmere, og vil ikke utelukke at det kan bli aktuelt.
1000 flere stillinger
- Vi har gjort et omfattende arbeid på dette området de siste årene. I perioden 2010–2013 økte vi antallet nye stillinger i barnevernet med 850, og 150 nye øremerkede stillinger ligger i budsjettforslaget for 2014. Tallene fra studien ligger noen år tilbake i tid, og forhåpentlig er ressurssituasjonen og de ansattes mulighet til å undersøke bekymringsmeldinger bedre nå. Dessuten har vi satt i gang flere tiltak for å heve kompetansen til dem som jobber med barn for å fange opp vold og seksuelle overgrep, sier han.
3. september la Regjeringen frem en strategi for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn, som fire departementer forplikter seg til å følge.
Henleggelse I: Mente suicidal mor klarer å ta vare på barna
Bekymringsmelding til barnevernet fra politiet, som rykker ut etter at far har fremsett drapstrusler mot svigerfar og forøker å trenge seg inn i huset der mor og barna bor. To måneder tidligere hadde det vært utrykning til familien om det samme forholdet - det ble da ikke meldt til barnevernet. Samme dag forsøkte moren å ta sitt eget liv ved overdose av sovetabletter. Hun kom tidsnok til legevakten og ble reddet. Dro til krisesenteret. Er nå i bedre form, har flyttet fra mannen sin og bor nå hos søster. Hun hadde blitt slått av mannen i flere år, vært gift med ham i seks. Hennes foreldre hentet ham fra hjemlandet. Hun har nå tatt ut skilsmisse og har god støtte i familie og nettverk, ektepar har time på familiekontoret for å avklare samvær.
Barnevernets begrunnelse for å henlegge saken: Mor er i stand til med egne ressurser å finne trygge forhold for seg og barna.
Forskerne mener: Det er sterke grunner til å stille spørsmål ved mors psykiske helse etter selvmordsforsøket. Dette tas ikke opp av barnevernet, og barnevernet har svakt grunnlag for å vurdere om mor kan beskytte barna sine mot å bli vitne til vold og drapstrusler.
Henleggelse II: Overlot ansvaret til familievernkontoret
En to måneder gammel jente blir innlagt på nyfødtposten. Hun er født med misdannelser, men tilstanden er stabil. Sykehuset melder bekymring til barnevernet fordi moren forteller at hun blir slått av faren, men "er i ferd med å venne seg til det". Hun sier at hun ønsker time på familiekontoret, der familien har fått hjelp tidligere. Faren er enig i at de kan gjenoppta kontakten. Det er kjent at det har forekommet vold i familien fra før. Jentas halvsøster var tidligere innlagt med tegn på at hun var mishandlet. Sykehuset er bekymret for situasjonen, særlig med tanke på at det nye barnet krever mer enn et friskt barn.
Barnevernets begrunnelse for å henlegge saken: Bekymringsfull situasjon, men begge foreldre er mottagelige for hjelp fra familievernkontoret. Kontoret bes om å melde fra til barnevernet dersom foreldrene ikke møter eller de blir bekymret for omsorgen til barna. Konklusjon: meldingen henlegges..
Forskerne mener: Barnevernet har plikt til å undersøke meldingen nærmere før de overlater ansvaret til familievernkontoret.