Å forske på menneskets natur er ikke gjort i en håndvending. Lite hjelper det at årsakene kan være så mange. Svært mange.

En Psykolog har en teori som går ut på at jo oftere en har sex, jo mer lykkelig er en.

En dag hadde en forelesning og ville prøve ut denne nye teorien.
Det var kun menn i salen, noe psykologen syntes var greit for sammenligningens skyld.

Så spurte han hvor mange som hadde sex minst en gang for dagen
- omtrent halvparten tok opp hånden og ropte entusiastisk – WHEEEeeeeyyyEEEE

Han spurte hvor mange som hadde sex minst en gang for uken
- omtrent halvparten av de som ikke hadde tatt opp hånden sist tok den opp nå og jublet, dog mindre entusiastisk – Weeeeeee

Så spurte han hvor mange som hadde sex minst en gang for måneden
- da virket det som at resten tok opp hånden, men ikke fult så entusiastisk – heeeeyy…. -.-

Helt til slutt spurte psykologen, for å bekrefte teorien, om det var noen som hadde sex en gang for året.
Der satt det en kar i salen og nærmest danset på stolen og viftet med armene å skrek for full hals – JEG JEG JEG JEG, MEG, MEG!

Psykologen undret seg noe fælt. Kunne han virkelig ta så feil?
Etter hans teorier ville en person bli mindre lykkelig jo mindre sex personen hadde.
Psykologen grep tak i mikrofonen igjen å spurte mannen i salen, som enda jublet – unnskyld min gode mann, men hvordan kan det ha seg slik at du har sex kun en gang for året, og likevell er du så entusiastisk?

Da kommer det fra mannen:
- DET ER I KVELD, DET ER I KVEEEELD – I KVEEEEEEELD!!!