Spørsmålet om Anders Behring Breiviks mentale helse er det sentrale spørsmålet i 22. juli-rettssaken, og har avgjørende betydning for dommen.

Fredag møter de tre første av en lang rekke sakkyndige vitner innen psykiatri og psykologi som er stevnet for å uttale seg om Behring Breiviks tilregnelighet.

De fire rettspsykiaterne som har undersøkt Anders Behring Breivik forut for rettssaken sitter tett sammen i rettssal 250, for å vurdere den terrortiltaltes fremtreden underveis i rettsforhandlingene. De to teamene har tidligere kommet til stikk motsatte konklusjoner når det gjelder Behring Breiviks psyke.

Stikk motsatte konklusjoner

Behring Breivik ble først undersøkt av de rettpsykiatriske sakkyndige Synne Sørheim og Torgeir Husby, som konkluderte med at den terrortiltalte er psykotisk schizofren og strafferettslig utilregnelig. Etter massiv kritikk av den første sakkyndigrapporten oppnevnte tingretten et nytt sakkyndigteam, Terje Tørrisen og Agnar Aspaas.

Er Anders Behring Breivik (33) tilregnelig eller ikke? Aftenposten har sammenlignet rapporten til Torgeir Husby og Synne Sørheim med den rapporten Terje Tørrissen og Agnar Aspaas har skrevet. Klikk deg gjennom punktene de to sakkyndigrapportene er uenige om.

 

De to har, sammen med et team fra Regional Sikkerhetsavdeling på Dikemark, gjennomført døgnobservasjon av Behring Breivik i Ila fengsel, og kom til helt motsatt konklusjon:  Tiltalte var ikke psykotisk, verken da han ble undersøkt eller da han gjennomførte terrorhandlingene 22. juli, mener de to. Tørrisen og Aspaas mener at Behring Breivik ikke oppfyller kriteriene for diagnosen paranoid schizofreni, men at han har en narsissistisk og dyssosial personlighetsforstyrrelse.

Det eneste de fire rettspsykiaterne er enige om i vurderingen av Behring Breiviks psyke, er at han ikke er psykisk utviklingshemmet, og at han ikke var bevisstløs da han utførte terrorangrepene i Regjeringskvartalet og på Utøya.

De er også enige om at det er stor fare for at Breivik vil begå nye voldshandlinger i fremtiden.

LES OGSÅ: Terroristens heftige smil

- Folk kan endre

- Jeg tenker at det som nå vil være utslagsgivende for tilregnelighetsspørsmålet, er hvor godt de ulike teamene vil klare å dokumentere sitt syn. Alle er enige om at de har å gjøre med en svært psykisk forstyrret person, og at han har høy risiko for å gjøre tilsvarende handlinger igjen. Han har ikke angrep, og sier nærmest at han ville gjort det igjen, sier rettspsykolog Pål Grøndahl, som har fulgt store deler av rettsforhandlingene i sal 250.

- Noe av tematikken kan dreie seg om når man i prosessen kom i gang med vurderingene. Det andre teamet kom inn på et senere tidspunkt, og da så de kanskje en annen person, en som hadde tilpasset seg. Det første teamet må dokumentere hvordan Breivik var, og at den type atferd  er forenlig med å være psykotisk. Og begge må kunne dokumentere hvordan han var i Regjeringskvartalet og på Utøya.

I 70 timer har politibetjent Geir Egil Løken avhørt massedrapsmannen.

- Folk kan endre seg nokså mye når de får kontakt med andre mennesker. Og Breivik fikk til de grader kontakt med andre mennesker etter handlingene sine. Da ser vi at personer med schizofreni kan bli bedre, sier den erfarne rettspsykologen, som selv har vært sakkyndig i en rekke store rettssaker.

- Nå skal vi også høre hva de sakkyndige har fått ute av å observere Breivik i retten. Det vil også være en faktor. De må forklare seg om hvordan de har oppfattet ham i retten, om det han har vært sagt i retten er uttrykk for paranoid schizofreni, eller om det de har sett er sterkt avdempet, og om det at de har sittet i retten har det gjort noe med deres vurderinger, fortsetter Grøndahl.

- Vil unngå galehus

Selv kjemper Anders Behring Breivik for å bli kjent tilregnelig og unngå å bli dømt til tvungen psykisk helsevern. Han har i retten fått spørsmål om han prøver å svare slik at han fremstår tilregnelig.

-  Er det du sier i retten påvirket av at det sitter fire psykiatere foran deg, spurte aktor Svein Holden.

-  Selvfølgelig. Jeg vet jo at jeg risikerer å havne på galehus og vil unngå det. Og det hjelper jo ikke veldig at du tilrettelegger for at jeg fremstår som sinnssyk ved å ta ting ut av sammenheng på den måten, sa Behring Breivik etter at aktor tidligere i rettsforhandlingene hadde lest opp forskjellige utdrag fra tiltaltes såkalte manifest.

Forvirringens kommisjon har igjen talt. Det ripes i lakk og egges til spørsmål - også til kommisjonen selv.

Statsadvokatene har utformingen av tiltalen lagt til grunn den første sakkyndigrapporten, og la derfor på forhånd ned påstand om overføring til tvungent psykisk helsevern. De har imidlertid lagt inn et forbehold i tiltalen som gjør at det kan legges ned påstand om fengselsstraff dersom bevisbildet endrer seg i løpet av rettssaken.

- Er bildet av Anders Behring Breivik blitt endret under rettssaken? Aktoratet har indikert at de kanskje må se på tilregnelighetsspørsmålet på nytt?

- Aktoratet vil legge seg på en reaksjon avhengig av hva de hører vitnene har å si. De må lytte nøye, det er viktig med de muntlige vitnemålene, og å sette det i sammenheng. Jeg kan tenke meg at de første sakkyndige vil å en del taktiske spørsmål, sier Grøndahl. 

Undersøkte Breivik som barn

Første vitne som er satt opp når den psykiatrirelaterte bevisførselen starter fredag, er barnepsykiateren som undersøkte Behring Breivik da han var fire år gammel, og som mente gutten burde bli fjernet fra hjemmet på grunn av fare for alvorlig skjevutvikling.

Det er imidlertid ikke avklart om dette vitnet føres. Breivik selv og hans mor har trukket sitt samtykke til at informasjon om Breiviks barndom kan brukes i retten. Retten vil ta en avgjørelse fredag morgen, og dersom retten kommer fram til at barnepsykiateren skal vitne, vil forklaringen gå for lukkede dører.

Har sendt brev til retten der hun trekker samtykket til å gjennomgå avhør og samtaler med henne.

Neste vitne fredag er professor Ulf Fredrik Malt. Han er professor i psykiatri ved Universitetet i Oslo og avdelingsoverlege ved Rikshospitalet. Bistandsadvokatene har bedt Malt om å gi en vurdering av totalbildet av utilregnelighetsspørsmålet, og forklare for retten hvorfor to sakkyndigrapporter har kommet fram til ulike konklusjoner.

De satte i gang debatten om den første rapporten

Siste vitne fredag er Svenn Torgersen, professor og spesialist i klinisk psykologi med personlighetsforstyrrelser som spesialfelt.  Sammen med den erfarne rettspsykiateren Arne Thorvik fikk han tilgang til den forrige psykiatriske rapporten gjennom Aftenposten. De to var blant de første til å uttale seg kritisk til den første sakkyndigrapporten, og mente grunnlaget for diagnosen paranoid schizofren ikke er godt nok begrunnet.

- Rapportens begrunnelse for valg av diagnostiske kjennetegn synes ikke å treffe. Dette utelukker ikke at han er paranoid schizofren. Men rapporten dokumenterer ikke det, etter min mening, sa Svenn Torgersen til Aftenposten.

Alle disse tre er aktoratets vitner.

Psykiatrinestor ombestemte seg

Mandag kommer sju vitner fra forsvaret, som ønsker å sannsynliggjøre at Behring Breivik ikke er utilregnelig. Først ut er professor i psykiatri Einar Kringlen.  Han er tilknyttet Psykiatrisk klinikk i Oslo, og er en av nestorene i norsk psykiatri.

Einar Kringlen, en av av de mest anerkjente professorene innen rettspsykiatri, mener at Anders Behring Breivik er tilregnelig. Det er oppsiktisvekkende, mener Aftenpostens politiske redaktør.

Da han leste den første sakkyndigrapporten støttet han konklusjonene til Sørheim og Husby. Etter å ha sett Behring Breiviks opptreden i retten har professoren snudd, og mener at den terrortiltalte er tilregnelig og kan stilles strafferettslig tilregnelig til ansvar for sine ugjerninger. Kringlen mener de sakkyndige i den første rapporten ikke har tatt nok høyde for Breiviks ideologiske overbevisning.

- Anders Behring Breivik viser ingen tegn til psykose i retten og må erklæres tilregnelig, sa Kringlen til Dag og Tid tidligere i rettsforhandlingene.

Fant ingen tegn til psykose

De neste som skal i vitneboksen mandag, er seks av fagfolkene som har hatt kontakt med Anders Behring Breivik i fengselet. Noen er fra det såkalte «Ila-teamet», psykiaterne og psykologene som har behandlingsansvar for fangene i Ila fengsel. Andre er fra Dikemark-teamet som tvangsobserverte Breivik på Ila forut for psykiatrirapporten til Tørrisen og Aspaas, deriblant landets fremste ekspert på diagnosen paranoid schizofreni.

Ingen av disse fagfolkene har funnet tegn til psykose hos den terrortiltalte.

Fem måneders nøye overvåking dag og natt har ikke avslørt noe som tyder på at Anders Behring Breivik er sinnssyk, behandlingstrengende eller har dårlig funksjonsevne.

  Det har heller ikke rettspsykiater Randi Rosenqvist, som er seniorrådgiver ved Ila fengsel og som ledet Den rettsmedisinske kommisjon i en årrekke. Hun har besøkt Breivik flere ganger i fengselet og vurdert hans mentale helse

på oppdrag fra fengselsdirektøren.

Deretter skal Tarjei Rygnestad, leder for Den rettsmedisinsk kommisjon, og Karl Heinrik Melle, leder av den psykiatriske gruppen i DRK, vitne i terrorrettssaken.

Forvirring om rapporten var godkjent

Det rådet full forvirring da kommisjonen avviste at den siste sakkyndigrapporten om Behring Breiviks psykiske helse var godkjent, slik mange trodde. Kommisjonen mener det fortsatt er vesentlige mangler i Aspaas og Tørrisens rapport.

- Dersom retten uttrykker at vi ikke er klare nok, tar vi det selvsagt til etterretning. Jeg kan se at kommunikasjonen vår kan være tydeligere, men sånn umiddelbart ser jeg ikke noe behov for endringer, sa Rygnestad til adressa.no denne uken.

I rekken av sakkyndige skal så rettspsykiaterteamene Sørheim og Husby og Tørrisen og Aspaas så få to dager hver til å forsvare sine rapporter og sine konklusjoner, og partene får stille spørsmål om metodebruk og arbeidet som er gjort.

Til slutt kommer vitner som bistandsadvokatene har bedt om å få ført, før prosedyrer fra påtalemyndigheten og forsvarere.