Gammel og vis?

Frode Svartdal, professor i psykologi ved Universitetet i Tromsø, forteller at en studie viser at man ser en jevn nedgang i kognitive funksjoner, som hukommelse, resonnering, visualisering og responshastighet allerede fra 25 års alder og utover til 60- årene.

- Vi må anta at reduksjonen fortsetter. Ganske ekkelt å tenke på når man selv er i den gale enden av skalaen, sier Svartdal til Kvinneguiden.

Han mener samtidig at det kan være litt vanskelig å tolke slike data.

- For det første er det gjennomsnittsdata, slik at et gitt individ på 60 år godt kan være "ung i sinn og skinn", mens en annen på 35 godt kan fungere som en gjennomsnittlig 60-åring. For det andre er kognitive funksjoner sterkt avhengig av hjernen, slik at naturlig aldring av hjernen, samt aldersrelaterte lidelser i hjernen, spiller inn, forklarer professoren.

Han opplyser også om at kosthold og livsførsel er relevant siden hjernen krever god blodtilførsel, og at usunn livsstil vil kunne ha negative konsekvenser.

- Og så er det metodiske problemer involvert: Vi kan oppfatte eldres kognitive funksjon som redusert, men kanskje det egentlig bare handler om at personen ser og/eller hører dårlig. Også motorikk blir langsommere med årene, noe som er lett å forveksle med redusert kognitiv funksjon, også av personen selv, sier professoren videre.

Svartdal mener likevel at det er ganske åpenbart at økende alder ikke akkurat øker mottakelighet for ny informasjon.

Samtidig understreker han at det ikke er sikkert at dette et uttrykk for redusert "evne". Det kan for eksempel tenkes at eldre mennesker er selektive rundt hva som bør læres. For eksempel appellerer spill til ungdom, men kanskje ikke til eldre.

- Jeg vil ellers gjenta dette med gjennomsnittsdata: Selv om en gruppe er slik eller slik, vil individuell variasjon gjøre at konklusjonen må nyanseres når man snakker om enkeltindivider, sier han.

Hjernens utvikling

En påstand som eksisterer i dag, er at hjernen ikke er helt ferdigutviklet før ved 25-års alder.

Kristine Walhovd er professor ved Psykologisk Institutt på Universitetet i Oslo og jobber i forskningsrguppen for livsløpsendringer i hjerne og kognisjon.

Hun mener at denne påstanden kommer an på hvilke systemer man snakker om.

- Hjernen er i forandring gjennom hele livet, og i en periode i voksen alder kan det være at både positive og negative endringer i hjernen finner sted samtidig, sier Walhovd til Kvinneguiden og forklarer:

- Vi ser bedringer i en del mentale evner godt opp i tenårene og utover det også. Mens noen evner, som noen typer hurtig visuell oppmerksomhet, kan synes å nå toppen raskt etter tenårene, vil vokabular og kunnskap om verden gjerne kunne utvikles positivt langt oppover i voksen alder, sier hun.

En annen påstand om at den kognitive modningen er på sitt beste rundt 40-50-årsalder, mener Walhovd at også blir feil.

- For å være ærlig, synes jeg ikke man kan si det. Det kommer som sagt an på hvilke evner man snakker om. For eksempel vil reaksjonstid i snitt være bedre hos enn en 25-åring enn en 50-åring, mens vokabular gjerne kan være bedre hos 50-åringer, sier hun.

Tilegning av ny kunnskap

Enten man er fysisk ung eller eldre, har man en livslang evne til å formes og å lære, forklarer Walhovd.