”Jenny” mener det seksårige profesjonsstudiumet ved UiT har feil fokus. Det forverrer kvaliteten på studentene, hevder hun.

(Foto: Alexandra Tenebroso)

- Sier karakterer fra videregående noe som helst om hvor godt man er egnet til å jobbe med mennesker? Spørsmålet kommer fra Jenny, som har valgt å være anonym. Jenny er midt i en bachelorgrad i psykologi, med klare mål om å begynne på profesjon til neste år. Hun utbroderer resonnementet videre:

-Karakterer fra videregående forteller noe om hvordan du jobbet med de gjeldende fagene, de sier lite om hvorvidt du egner deg som en psykolog. Hva skal du med 6 i geografi når du skal bli psykolog?

Jenny formulerer seg med anstendighet. Mimikken og stemmeleiet er preget av glød. Den oppriktige gestikuleringen følger hver setning sømløst.

-Hva med de som ikke presterte på grunn av utenforstående faktorer som mobbing, motivasjonsmangel eller lærevansker? Skal de straffes ved å måtte ta opp fag? Dyslektikere og andre med lærevansker har ikke mindre rett til å bli psykologer enn noen andre.

Hun har dysleksi selv, og er vant til å bruke lenger tid på studier enn folk flest. Karakterene hennes gjenspeiler høy faglig forståelse, ikke lærevansker. Hun reflekterer over en utbredt problemstilling blant unge voksne:

-Kankje dagens samfunn stiller for mange krav til ungdommer, det er jo like viktig å være sosial som å gjøre lekser. Det legges mye press og forventninger på folk i den aldersgruppen. Ta utbrenthet i betraktning. Bestevenninna mi studerer medisin, hun var utbrent i to år og måtte hvile etter gymnaset før hun startet medisinstudiene.

Ville du hatt et annet synspunkt om du var en profesjonsstudent nå?

-Nei. Det ville tvert imot vært lettere å stå frem, i tillegg til å kunne representere profesjonsstudenter i dette. Opptaksgrunnlaget bør ikke diskriminere på bakgrunn av videregåendekarakterer. Uten årsstudiet som inngang til profesjon, vet folk ikke hva de begir seg ut på. Elever på videregående vet ikke hva de går til når de søker profesjon, mens årsstudium gir innføring i fagfeltet og lar folk velge utfra tilhørende faglig grunnlag.

Et av argumentene for seksårig løp er blant annet at mange studenter må ta opp emner på nytt, fordi de ikke fikk toppkarakterer på første forsøk. De bruker mye tid og «opptar» studiepoeng for å komme seg inn på profesjon.

-Alternativet er å ta opp fag fra videregående. Om du ikke fikk prestert i dine videregående år, bruker du altså mye tid og ressurser på å ta opp fag urelaterte til psykologiutdanningen. Ikke alle har forutsetninger til det – det vil bli sjansespill og klasseskille. Når folk tar opp fag fra årsstudium tar de gjerne opp andre relaterte fag ved siden av, gjerne bachelorgrad. Det gir bedre forståelse for faget og er mer relevant for profesjonsstudiet.

Hva er viktig å fokusere på?

-Kvalitetssikring og forbedring av det vi allerede har. Det er ikke det karaktermessige som er problemet, men heller det at ikke alle med toppkarakterer er nødvendigvis egnet til å jobbe med mennesker. Det er en ganske ømfintlig og stor debatt i seg selv.