- Stress er et veldig populært, dog utvannet begrep, som refererer til ulike ting. I tillegg brukes begrepet både om stressutløseren eller såkalt stressoren - den sentralnervøse prosessen samt selve stressresponsen forklarer Cecilie Schou Andreasssen til HegnarKvinner.
Hun er spesialist i klinisk psykologi med fordypning i psykologisk arbeid med rus- og avhengighetsproblemer (NPF).
- Stress er en tilstand som oppleves som negativ og som ledsages av en rekke fysiologiske, tankemessige og atferdsmessige endringer, sier Schou Andreasssen.
Endringene hun snakker om driver oss til å endre selve stressutløseren eller til å tilpasse oss den.
- De fysiologiske forsnadringene ved en belastning skiller seg i prinsippet ikke fra vanlig aktivering, forklarer psykologen.
Selve stressresponsen er ifølge eksperten en ubevisst mobilisering av kroppens ressurser i møte med en stressor. Stressresponsen manifesterer seg ofte i forhøyet hjerterate, økt respirasjon og muskelspenninger.
- Responsen er en alarm om at noe er galt. Den kan være ubehagelig, og skal være det, men trenger ikke å være farlig. Den skal mobilisere oss til å kjempe eller flykte i en potensielt faretruende situasjon eller når våre grunnleggende behov er truet, og har vært der siden tidenes morgen.
- Det er svært adaptivt at kroppen reagerer når man står inne i et brennende hus, fortsetter hun.
Schou Andreasssen påpeker at det er viktig å skille mellom sunt og usunt stress.
- Sunt stress eller såkalt eustress, refererer til moderat aktiveringsnivå og er nødvendig for å prestere. Når stressresponsen overgår et optimalt stressnivå synker prestasjonsevnen. Stress er med andre ord uunngåelig, men ikke distress, sier hun.
Dersom man er utsatt for vedvarende negativt stress kan flere symptomer oppstå:
+ Vanlige kroppslige symptomer kan være muskelspenninger og muskel og skjelettplager, mage/tarm problemer, hodepine, tretthet/svimmelhet, hjerteklapp, og hjerte/kar problemer.
+ Vanlige psykologiske symptomer kan være vansker med å konsentrere seg, angst/depresjon, lav selvtillit, følelsesmessige utbrudd, irritabilitet og humørendringer.
- Det er imidlertid viktig å understreke at vi reagerer på stress forskjelling. Med andre ord, det som stresser meg, trenger ikke nødvendigvis å stresse deg, og vise versa. Ikke alle får symptomer, sier psykologen.
Hun mener det er viktig å understreke at det ikke er noen direkte sammenheng mellom stress og sykdom.
- Det er når vi er stresset over tid, altså at stressresponsen er kronisk, at det kan føre til somatisk sykdom.
Psykologen viser til at flere ulike faktorer moderer eller demper stressresponsen. Det kan handle om ulike demografiske faktorer som sosioøkonomisk status og utdanning, sosial støtte, personlighetstrekk og mestringsstil.
- Altså måten
man pleier å håndtere ulike stressituasjoner på, og kontroll, oppsummerer Schou
Andreasssen.
Avslutningsvis
understreker psykologen at mestring av situasjonen igjen er avhengig av både
person, tidligere erfaring, situasjon og hvordan man har det på andre
livsområder. Nok en grunn til virkelig å kjenne seg selv og egne grenser.