Eksperter om terrorfrykten: Derfor er de yngste mest redde

Lørdag omtalte VG en InFact-spørreundersøkelse hvor det kom frem at én av fem nordmenn mener terrortrusselen mot Norge har gjort dem redde.

Nesten 30 prosent av de i aldersgruppen 18-29 år sier terrortrusselen har skremt dem, mens tallet er langt lavere blant eldre. I aldersgruppen 45-64 år sier kun 19,5 prosent av de spurte at de frykter terror.

- De eldre har vært ute en vinterdag før, sier Atle Dyregrov, som er utdannet psykolog og faglig leder ved Senter for Krisepsykologi i Bergen, til VG.

På en pressekonferanse søndag opplyste PST-sjef Benedicte Bjørnland at terrortrusselen mot Norge er noe redusert, men fortsatt uavklart. Dyregrov mener ungdom blir reddere for terrortrusselen fordi de er større forbrukere av media.

pPSYKOLOG: Atle Dyregrov, psykolog og faglig leder ved Senter for Krisepsykologi i Bergen.br//p

PSYKOLOG: Atle Dyregrov, psykolog og faglig leder ved Senter for Krisepsykologi i Bergen.

Foto: SE Fotografi

- De har også mindre erfaring med å fortolke slike situasjoner.

Kvinner reddere enn menn

I undersøkelsen kom det også frem at langt flere kvinner enn menn er redde etter terrortrusselen. Over 33 prosent av kvinnene som ble spurt sier de er redde, mens kun 12 prosent av menn svarte det samme.

Magne Arve Flaten, leder for Institutt for psykologi på NTNU, sier til VG at forskjellene kan ha en sammenheng med at angstlidelser er overrepresentert blant kvinner. Flaten har tidligere forsket på frykt og hvordan den kan påvirke oss.

- Det kan også være snakk om en såkalt «respons bias», der menn ikke er like villige til å innrømme at de er redde, sier førsteamanuensis Ole Åsli ved Institutt for psykologi i Tromsø, til VG.

LES OGSÅ:  - Terroristene har allerede klart å skape frykt

Økt årvåkenhet

Undersøkelsen viste også at over 40 prosent av de spurte sier de er mer årvåkne når de går ute, og én av fire unngår å oppsøke spesielle steder. Førsteamanuensis Ole Åsli ved Institutt for psykologi i Tromsø mener økt årvåkenhet er en naturlig fryktreaksjon.

pPROFESSOR: Magne Arve Flaten, psykologiprofessor og leder ved Institutt for psykologi p NTNU.br//p

PROFESSOR: Magne Arve Flaten, psykologiprofessor og leder ved Institutt for psykologi på NTNU.

Foto: Universitetet i Tromsø

- Det at man er bekymret fører til at man blir mer oppmerksom. Man vil også reagerer kraftigere på truende situasjoner når man i utgangspunktet er bekymret eller redd, sier han til VG.

Flaten sier at frykt også kan føre til en stressreaksjon, og at stressnivået øker hvis frykten varer over en lengre tidsperiode.

- Den delen av nervesystemet som kontrollerer hjertet og magen blir påvirket. Da kan man oppleve rent fysiske problemer. Stresshormonene gjør at vi får en forlenget stressreaksjon som kan påvirke hjerterytmen og fordøyelsen.

LES OGSÅ:  Barnepsykolog: Dette kan du fortelle barna dine

Flere måter å håndtere frykten på

Dyregrov mener myndighetene gjorde rett i å gå ut med informasjonen, men at mediene har et ansvar for å formidle relevante opplysninger.

Han understreker samtidig at all mediedekningen rundt terrortrusselen kan bidra til å piske opp stemningen og føre til økt redsel og fremmedfrykt blant befolkningen.

LES OGSÅ:  Erna Solberg: - Jeg har forståelse for at folk er redde

pFRSTEAMANUENSIS: Ole sli, frsteamanuensis ved Institutt for psykologi i Troms.br//p

FØRSTEAMANUENSIS: Ole Åsli, førsteamanuensis ved Institutt for psykologi i Tromsø.

Foto: PRIVAT

- Vi vet at det er en klar sammenheng med hvor mye man følger media i en katastrofesituasjon, og de reaksjonene du har i etterkant.

Fryktsystemet til mennesker er ifølge Åsli laget på en slik måte at det heller sier ifra ti ganger for mye, enn én gang for lite.

- Mange har frykt- og angstlidelser fordi fryktsystemet sier ifra for ofte.

Dyregrov sier det finnes flere måter nordmenn kan håndtere den eventuelle frykten de føler, blant annet at tilliten man har til myndighetene er svært viktig. Den åpenhet som de har valgt, antar han styrker tilliten til dem. Følg med på det de gir av informasjon, men begrens hvor mye medieomtale du tar inn, er psykologens råd.

- Det er størst sjanse for å dempe din uro hvis du klarer å distrahere deg selv med noe, fortsette vanlige aktiviteter, for eksempel ferie eller la tankene være opptatt med andre ting.

Open all references in tabs: [1 - 6]

Leave a Reply