Psykiater Arne Thorviks vurdering:

Generelt

Jeg skal være så ydmyk å si at konklusjonen (paranoid schizofreni) kan være riktig, men den er langt fra tilstrekkelig underbygget. Hovedinnvendingen er at alternative forståelsesformer av gjerningsmannen og handlingen knapt er drøftet.

Om det formelle

Det er et tilgrunnliggende prinsipp i all vitenskap at observasjon er teoriladet, det vil si avhengig av den forståelsen eller ”faglige briller” som fagpersonen har i utgangspunktet. (Dette ble allerede problematisert i den kjente norske psykiateren Ørnulv Ødegårds doktoravhandling fra mellomkrigstiden, og er basis for den amerikanske vitenskapsteoretikeren Thomas Kuhns epokegjørende verk om paradigmer fra 1962).

Etter mitt syn har tingretten i dette tilfellet gjort den feil å oppnevne to sakkyndige som har nøyaktig samme fagbakgrunn og utdanning, og som visstnok har jobbet sammen ved flere anledninger. I en så viktig sak burde man nettopp ha sakkyndige som har ulike faglige ståsted, kommer fra forskjellige tradisjoner, og som ikke har kunnet ”synkronisere seg” i tidligere saker. Det bør være sakkyndige med ulik utdanning. Jeg kan heller ikke se noe i veien for at man i tillegg til helsefaglige for eksempel kunne oppnevne en statsviter, som ville kunne si noe om Breiviks tanker avviker vesentlig fra den ideologien man finner i isolerte, høyre-ekstreme miljøer. Det samme gjelder Breiviks ordbruk, eksempelvis ser aktuelle sakkyndige termen ”nasjonaldarwinist” som psykotisk produsert (”neologisme”), men drøfter ikke hvorvidt denne typen termer kan forekomme i et ideologisk ”nett-chat-miljø”.

(Mens det i Norge er slik at retten oppnevner to samarbeidende sakkyndige, vil det for eksempel i USA være slik at aktor og forsvarer har hver side sakkyndige (”forensic experts”), som typisk vil ha ulik forståelse).

En svakhet er også at erklæringen er basert på samtaler med Breivik mens han befinner seg isolert i fengsel. Jeg har selv erfaring som fengselslege, og sett hvordan tankeinnhold kan fikseres i psykotisk retning hos isolerte fanger, som i utgangspunktet ikke var psykotiske. Nettopp av den grunn ville det vært viktig å gå nærmere inn på manifestet og nettkommunikasjonen Breivik hadde før den 22. juli.

Spesifikke innvendiger til konklusjonen

De sakkyndige ser Breiviks handling utelukkende som en manifestasjon av en psykose, og drøfter ikke andre alternativer. Spørsmålet om han kan ha en avvikende personlighet, er så vidt jeg kan se begrenset til seks linjer i sammendraget. Her er vi ved et kjernepunkt, og jeg vil gjerne gi et historisk eksempel, som Breivik selv faktisk tangerer:

Vidkun Quisling skrev (som Breivik) et merkelig filosofisk verk, ”Universismen”, der han hevder å ha forstått universets gåte, og at han selv hadde en gudegitt misjon i å frelse Europa i en ”hellig krig”. Han ble (som Breivik) på den tiden tidvis beskrevet som menneskesky og aparte (blant annet av sin militære sjef Otto Ruge). I sin forsvarstale etter krigen sammenliknet Quisling seg med Hellig Olav, at han var en profet som hadde nesten hele folket med seg, videre at han var av kongeslekt og selv hadde oppdaget den høyere matematikk. Likevel ble Quisling vurdert som tilregnelig av de oppnevnte sakkyndige (legene Lofthus og Leikvam). Hvorfor? Fordi man vurderte at dette var fabuleringer Quisling selv produserte, kanskje som kompensasjon for motgang tidligere i livet. Videre kunne hans handlinger ses i lys av den ideologien han forfektet. Her er det svært mange likhetspunkter, men Quisling ble sett på som tilregnelig, og fikk lovens strengeste straff.

På samme måte synes jeg det er en åpenbar svakhet at de sakkyndige i Breivik-saken ikke forsøker å se andre forklaringer på Breiviks uttalelser enn psykose. Eksempelvis anses det som psykotisk at Breivik i den tiden han planla terrorhandlingen hadde tanker om avlytting, og en gang etter den 18. juli mente å ha sett sivilkledd politi. Kan ikke dette tolkes som en realisme? Dersom politiet hadde fungert optimalt, skulle han jo nettopp ha vært overvåket over lang tid.

Videre gjentar de sakkyndige flere ganger at Breivik siste år har hatt en ”total funksjonssvikt”. Kan man bruke denne betegnelsen om en person som beviselig har vært i stand til å tilegne seg nokså avanserte tekniske ferdigheter (produksjon av bombe, planlegging av attentat), og som i utgangspunktet ikke hadde annen utdannelse enn et ikke-fullført handelsgymnas? Mange vil også innvende at det ikke er uvanlig at menn i 20-30-årene flytter hjem til mor, som tar hånd om klesvask og matlaging. Dette burde iallfall ha vært problematisert, også Breiviks mangel på fysisk forfall, som dessverre ofte preger schizofrene tilstander.

Mens de sakkyndige regner det som et psykotisk symptom at Breivik ”kan se hva andre tenker”, virker det på noen sitater fra ham som han heller mener at han som trenet salgsmann med sannsynlighet kan gjette seg til dette.

Erklæringen er heller ikke konsistent. Mens det i sammendraget og flere andre steder heter at ”observandens tale er sammenhengende”, står det under ”psykometriske tester” at han har usammenhengende tale, noe som skåres som et psykotisk symptom.

Som suicidforsker synes jeg også de sakkyndiges vurdering av suicidalitet er påfallende.

Konklusjon

Jeg gjentar at psykotisk tilstand og derav strafferettslig utilregnelighet kan være korrekt, men dette er langt fra tilstrekkelig underbygget.

Personlig kan jeg ikke se annet løsning enn at retten må oppnevne nye og uavhengige sakkyndige fra ulike fagtradisjoner. Hvis ikke, vil det forbli tvil om denne konklusjonen. Dette er nødvendig for ettertiden, for de mange berørte, og ikke minst for alle de fredelige menneskene med samme diagnose som opplever denne saken som en belastning.

På tilleggsspørsmål fra Aftenposten om hvorfor han mener sucidalvurderingen er påfallende, og hvordan han forstår bruken av ”bisarr” vrangeforestilling i rapporten, svarer Thorvik følgende:

Jeg synes suicidalvurderingen er påfallende, ved at ABB gjennomgående sier at han ikke er suicidal, og også formidler at det er en handling som han normativt tar avstand fra. Han har klare fremtidsplaner, bl.a. at han skal bli en svært betydningsfull person i et kommende Norge. Derimot har han tanker om "selvterminering" dersom hans prosjekt mislykkes. ABB synes på den måten ikke å være inne i en typisk suicidal prosess.  Likevel heter det i sammendraget at han vurderes som suicidal. Dette er etter min vurdering ikke å forstå som suicidalitet i vanlig forstand, men som en antydet mulighet på helt særegne premisser. Generelt er suicidalitet ikke et "enten-eller", men et kontinuum.

Ang bisarre og ikke-bisarre vrangforestillinger: Det har i klinisk psykiatri vært vanlig å gjøre et klinisk skille mellom bisarre og ikke-bisarre vrangforestillinger, hvorav de bisarre er mer knyttet opp mot diagnosen schizofreni. Inndelingen kan her være noe skjønnsmessig, men gjengs praksis blant klinikere har vært at ikke-bisarre vrangforestillinger er noe som i prinsippet kunne ha skjedd (om enn usannsynlig, som det å bli overvåket av en etterretningsorganisasjon). Bisarre vrangforestillinger omhandler forhold som ikke kan finne sted, så som forestillinger om at man egentlig er død, eller at ens kropp er i ferd med å fragmenteres til et puslespill. Selv om distinksjonen "bisarr"-"ikke-bisarr" neppe har all verdens betydning i praksis, har jeg vanskelig for å forstå de sakkyndiges vedvarende bruk av "bisarr", idet en borgerkrig i Norge (som Breivik forestiller seg) i prinsippet kan skje (og har funnet sted, historisk sett, på 1200-tallet).

 

Professor emeritus i klinisk psykologi, Svenn Torgersens vurdering:

”Skal man kunne si at det foreligger en psykotisk, paranoid, vrangforestilling må tanken ikke være en rimelig antagelse, og ikke i tråd med tanker som gjør seg gjeldene i de grupper man er del av eller identifiserer seg med. Slike vrangforestillinger kan sannsynliggjøre at det dreier seg om en mindre alvorlig diagnose: paranoid psykose, eller en mer alvorlig diagnose, paranoid schizofreni.

I siste tilfelle må det foreligge påvirkningsideer eller bisarre vrangforestillinger. Påvirkningsideer dreier seg om slikt som at noen planter tanker i ditt hode, stjeler tankene, eller at du planter tanker i andres hode, altså helt ”science fiction”.  Begrepet bisarr går også på ”science fiction”. Bisarre vrangforestillinger bryter med vårt naturvitenskapelige verdensbilde på områder hvor liten tvil foreligger.

Det kan dreie seg om slike ting som at deler av hjernen er operert bort og erstattet med en annens hjerne, det befinner seg en ”gjest” fra en annen klode i ens hjerne, kroppen er i ferd med å råtne bort, mennesker som går på gaten er i virkeligheten døde, osv. Følgelig, sære tanker kan rett og slett være ikke-psykotisk fanatisme, ikke-schizofren paranoid psykose, eller paranoid schizofreni (pluss noen andre muligheter som organisk psykose og affektiv psykose).

 Det essensielle for å stille diagnose er altså ”alminnelig i kulturen” og ”grad av bisarrhet”.

Spesielle eksempler på gal bruk av begrepet bisarre vrangforestillinger:

De nevner at ABB mener han har et tyngende ansvar for å bestemme hvem som skal leve og hvem som skal dø. Dette er en fryktelig ide, på linje med personalet i konsentrasjonsleirer under 2. Verdenskrig, men det er ikke fnugg av bisarrhet, som rapporten hevder, det er ikke ekstra-sensorisk, utenfor den naturvitenskapelige forståelsesmåten.

Han vil grave opplevningene av bl.a. Olav den Hellige, ta DNA test og se hvem som lever i dag som har mest lik DNA. Dette betraktes som bisart. Det er det ikke, dette er det fullt mulig å gjøre, som de har gjort for å fastslå hvor mange i Asia er etterkommere av Djengis Kahn.

Det er ikke Science Fiction, men Science i dag. ABB mener det norske folk er i ferd med å bli voldtatt og drept, at det foregår etnisk rensing, og at han er kommandør i en pågående borgerkrig.

Dette er sært, det går vel utover hva som hevdes i ekstreme miljøer og kan dermed betraktes som tegn på paranoid psykose. Men i rapporten betegnes det som bisarre vrangforestillinger. Det er det ikke.

Jeg finner ikke noe sted dokumentert at bisarre vrangforestillinger foreligger.

Det er heller ikke dokumentert at det foreligger influens-symptomer. Det nevnes at neologismer forekommer. Men han sier jo at han lager nye begreper fordi adekvate ord ikke finnes.

Han har full kontroll over denne prosessen, virker det som. Det er ikke psykotisk. Også den emosjonelle avflatingen er svært spesiell, i forhold til seg selv virker han ikke avflatet. I forhold til hva han har gjort er selvsagt mangelen på empati utrolig. Men det er ikke noen alminnelig emosjonell avflatning som symptom.

Konklusjon: Jeg har bare rapporten å bygge på, har aldri truffet ham, ingen kontakt. Men rapportens begrunnelse for valg av diagnostiske kjennetegn synes ikke å treffe. Dette utelukker ikke at han er paranoid schizofren. Men rapporten dokumenterer ikke det, etter min mening.”