Déjà-vu
- Déjà-vu er en betegnelse for en følelse av at man tidligere har opplevd noe man i virkeligheten opplever for første gang.
- Begrepet ble første gang brukt av franskmannen Emile Boirac i hans bok L'Avenir des sciences psychiques.
Kilde: Wikipedia
Falsk alarm
- Déjà-vu er en "falsk alarm", ved at hendelsen altså ligner på en tidligere hendelse, selv om det ikke betyr at du har vært i samme situasjon før.
Kilde: Pål Johan Karlsen, forfatter og forsker ved Institutt for psykologi, Universitetet i Tromsø.
Hvordan kan du vite at du har sett noe du ikke har?
Forestill deg at du er på reise i et land for aller første gang, og plutselig føler du at du har opplevd akkurat det samme før.
Denne følelsen kalles déjà-vu.
- Det er den mystiske fornemmelsen av at "dette har hendt før", "dette har jeg opplevd eller gjort før", uten at du greier å plassere hendelsen.
- Gjerne også med objektiv viten om at "det kan ikke ha hendt før".
Det sier Pål Johan Karlsen, redaktør i Tidsskrift for Norsk Psykologforening. Han er også forfatter og forsker ved Institutt for psykologi, Universitetet i Tromsø.
Karlsen kommer med et eksempel:
- Du har aldri vært i det aktuelle landet eller i den bestemte byen eller gjort samme aktivitet før, eller vært sammen med samme gruppe mennesker før.
På den måten kan déjà-vu føles som en slags falsk alarm.
Vanlig med déjà-vu
- Fenomenet er dårlig forstått, men flertallet oppgir å ha hatt slike fornemmelser, sier Karlsen.
Det finnes minst 40 ulike teorier om hva déjà-vu er.
- En teori er at det har med hvordan hukommelsen vår fungerer, å gjøre. Av og til husker vi for lite - det er vanlig glemsel, forklarer Karlsen.
- Noen få ganger husker du for mye, og hukommelsen roper falsk alarm.
Og at det i den forstand er et helt vanlig fenomen.
- Hukommelsen fungerer stort sett bra, men er, som vi alle har opplevd, ikke perfekt, sier Karlsen.
Skillet mellom nytt og gammelt
Å skille mellom "nytt" og "gammelt" er en av de grunnleggende egenskapene ved hukommelsen.
Av og til feilkategoriserer du.
- Déjà-vu oppleves oftere under fysisk eller mental utmattelse, noe som kan tyde på at hjernen er mer sårbar for å rope falsk alarm under slike omstendigheter,sier Karlsen.
Ofte er det noe ved situasjonen som ligner på en tidligere situasjon.
- Det betyr ikke at de er identiske. Men det skaper en opplevelse av at det er en "gjentakelse", ikke en ny situasjon, sier han.