Mer fra Dagbladet Meninger:

Hårreisende at det fortsatt ikke finnes et forbud mot verdens potensielt farligste våpen

Nord-Koreas atomvåpen bør bekymre oss

Har aldri vært noen

Kaltham Alexander Lie reproduserer en gammel påstand som lett lar seg avkrefte med et googlesøk

Send oss en kronikk eller et debattinnlegg!

Se hvordan »

Det summer i hodene våre etter de bestialske angrepene de siste ukene - hva enten det er koptere kledd i Guantánamo-drakter som blir henrettet på en strand i Libya, europeiske satirikere som blir meid ned i Paris og København eller jødiske borgere som drepes bare i kraft av å være seg selv - jøder. Det koker i spaltene, det snakkes opp og ned av stolper blant kommentatorer, professorer og sikkerhetseksperter. Vi vil begripe det vi samtidig kaller ubegripelig.

Noen av aktørene i de mange ordskiftene konsentrerer seg om individuelle kunstneriske frirom - retten til å si «hva faen som helst om hva faen som helst», som det nylig ble formulert. Kunstprosjektenes selvframstillingskomponent kan ha tatt overhånd for noen, som om verden har plikt til å tilrettelegge for akkurat dem.

For andre aktører er det spørsmål av helt andre formater som må besvares. Norske, danske og andre europeiske styrker er i full sving på en rekke fronter med å forsøke å vinne militært over troende hjemmestyrker i ulendt terreng. Høyteknologiske krigsmaskinerier fraktes inn i områder der lokalbefolkninger ikke aner hva de best skal foreta seg for å unngå å bli sprengt i luften. Når som helst kan det løpe inn en rasende idealist med bombebelte rundt livet, eller det kan falle en dose sprengstoff ned fra et fjernstyrt fly på jakt etter tremenningene deres.

Den amerikanske historieprofessoren Jeremy Varon utga for noen år siden boka «Bringing the War Home», som handlet om terroristbevegelser i USA og Tyskland på 60- og 70-tallet. The Weathermen og Rote Armee Fraktion - også kjent som Baader-Meinhof-banden - hadde som felles mål å hente krigen hjem til sine egne land. Vietnamkrigen skulle gi ekko i våre vestlige gater. Bygninger måtte sprenges for å bevisstgjøre menigmann om at vi faktisk var i krig: Langt borte, men likevel.

Dagens krigerske terrorungdom henter også krigen hjem. Der vi forteller oss selv - og dem - at vi kriger for ytringsfrihet og demokrati, forteller de hverandre - og oss - helt andre historier. Det er lekende lett for krigshissende hipstere på YouTubes jihad-kanaler å vekke indignasjon mot vestlige doble standarder. De deler informasjon om oljerikdommer som renner ut av sanden og inn i «våre» banker, om avlyste valg, løftebrudd og droner, klassearroganse og korrupsjonsregimer. De har historier som lett bringes hjem.

I dette ligger det større og vanskeligere utfordringer enn våre kunstneres rett til å vise dem fingeren. Vi trenger bedre historier å fortelle verden enn at profeten er slem. Memento belli - husk krigen. Den foregår også her.