Brukte over dobbelt så mange tester


Den viktigste testen som psykiaterne brukte for å sjekke om Behring Breivik bløffet, brukes på alt fra å vurdere om en person er egnet som forelder, CIA-agent eller sjef. Testene har flere begrensninger, advarer psykologer.

Det største spørsmålet foran rettssaken som starter mandag, er om Behring Breivik har vært i stand til å lure de to nye psykiatrisk sakkyndige. Denne uken konkluderte de med at han ikke er psykotisk, men at han lider av en narsissistisk personlighetsforstyrrelse.

Les også


- Rapport om rettspsykiatrien støvet ned i 11 år

I 2001 foreslo et offentlig fagutvalg flere tiltak for å styrke norsk rettspsykiatri. Siden har rapporten kun samlet støv i en skuff hos Justisdepartementet, hevder en av forfatterne.

 

For å undersøke Behring Breivik brukte psykiaterne Agnar Aspaas og Terje Tørrissen syv ulike tester. Dette er langt mer – og mye grundigere – enn de to første sakkyndige, som brukte tre tester.

- Norsk Psykologforening har vært – og er – bekymret for kvaliteten av de tester som brukes i Norge. Jeg vil vel si at bekymringen er størst innenfor de områder der testresultatene har et gevinst- eller tapspotensiale for den som testes – altså i sakkyndighetssammenheng og erstatningssaker, sier professor i psykologi og leder av Norsk Psykologforenings testpolitiske utvalg Jens Egeland.

Han understreker at testene er viktige redskaper.

- Testene har mange begrensninger metodisk, og resultatene må derfor vurderes med forsiktighet. Alternativet ved ikke å bruke tester er verre. De sakkyndige kunne faktisk vurdert å bruke flere tester, sier Egeland.

Advarer mot overdreven bruk

En av de viktigste testene som ble brukt på Behring Breivik, er Minnesota Multiphasic Personality Inventory (MMPI-testen), som består av 600 ulike spørsmål. Den brukes til alt fra å vurdere om en person er egnet som forelder, CIA-agent eller sjef.

Svarene Behring Breivik ga, ble sammenlignet med de vanligste svarene til både friske og psykisk syke mennesker.

- Dette er et grundig utprøvd verktøy, men ofte krevende å fortolke. I saker med stort gevinstpotensial advares det mot å bruke testen alene som et verktøy for å avgjøre eksempelvis ansettelse i stillinger eller om noen er egnet som foreldre eller omsorgspersoner, sier Egeland.

Les også


«Fordel for ofrene hvis Behring Breivik blir dømt tilregnelig»

Statsminister Jens Stoltenberg mener det vil være en fordel for alle som ble rammet av terrorangrepene 22. juli om tiltalte Anders Behring Breivik blir dømt tilregnelig.

 

Han understreker at dette ikke skyldes at verktøyet har spesielle svakheter, men at testen er så effektiv at det kan være fristende å konkludere på grunnlag av testen alene – uten å hente inn annen type informasjon.

-  Er du klar i hodet, kan du lure testen. Men har du dårlig virkelighetssans, er det verre å produsere det resultat du vil, uten at det slår ut på kontrollene som er lagt inn i testen, sier professor i klinisk psykologi, Svenn Torgersen, som selv har vært med på å lage slike tester.

Forsøkte å bløffe, igjen

Behring Brevik prøvde flere ganger å lure de nye sakkyndige ved å svare som en frisk person.

«Det vil være lite sannsynlig at en person med aktiv psykoselidelse skulle klare å svare strategisk på denne testen», skriver Aspaas og Tørrissen. De innrømmer likevel at Behring Breiviks bløffing gjorde det vanskelig, selv om de ikke er i tvil om sine konklusjoner.

«Psykometrisk testing har vært utfordrende fordi observanden svarer strategisk, og de sakkyndige antar at hans uttalelser i noen grad er styrt av et ønske om å fremstå uten psykisk lidelse, symptomer eller avvik.»

Syv av ni treff

I SCID-II-testen som slo fast at han hadde narsissistisk personlighetsforstyrrelse, traff Behring Breivik på syv av ni kriterier.

- Da er det nok lite tvil om at det stemmer. Dette intervjuet vil heller underrapportere enn overrapportere diagnoser, sier Torgersen.

I tillegg til å bruke langt flere tester forsøkte Aspaas og Tørrissen å avsløre Behring Breivik på andre måter. Noen av samtalene varte i 5,5 timer for å slite ham ut. Dette er mye lenger enn samtalene som Husby og Sørheim utførte.

«Det er lite sannsynlig at observanden ville være i stand til å dekke over eventuell psykosesymptomer overfor to sakkyndige gjennom en rekke samtaler av opp til 5,5 timers varighet», skriver de sakkyndige.

Leave a Reply