Behring Breiviks politiske galskap

Utilregnelig?!? Denne høsten har den psykologiske og den politiske forklaringen på Anders Behring Breiviks ugjerninger stått mot hverandre i Norge. Islamfiendtlige miljøer var tidlig ute med merkelapper som «gal» og «ensom ulv». Kanskje er det derfor «den politiske forklaringen» har stått sterkest i norsk debatt post 22. juli. Av frykt for å frikjenne høyreekstremister har de fleste innspill til forståelse av katastrofen handlet om 22. juli som et politisk attentat, ikke som en gal manns verk. Derfor kom det også som en overraskelse – diagnose: paranoid schizofreni.
Politikk eller psykologi: Som om det ene utelukker den andre. Ikke så for Jerrold M. Post, som er professor i psykiatri og politisk psykologi ved George Washington-universitetet i Washington D.C., og verdensledende på feltet.

Post er slett ikke overrasket over diagnosen. Han har brukt karrieren på å utforske det mentale landskapet til politikere, terrorister og massebevegelser med paranoide trekk, og å forstå sammenhengene mellom galskap og politikk. I to tiår ledet psykiatriprofessoren den amerikanske regjeringens Senter for personlighetsanalyse og politisk atferd. Han mener Behring Breiviks sykdom flyter sammen med politikken hans.

Ensom i fellesskap. – Noe av det mest interessante med Behring Breivik er at han i manifestet skrev at han var spydspiss for titusener. Forestillingen om at ideene hans representerte ideene til store grupper av mennesker, det jeg kaller det virtuelle hatsamfunnet, ligner forestillingene til en annen mann med samme diagnose, som nok kommer til å tilbringe resten av livet på mentalsykehus: Unabomberen Ted Kaczynski. Han skrev også i første person flertall, som om han representerte en stor gruppe mennesker, men opptrådte fullstendig på egenhånd, sier Post til Morgenbladet.

– Tar dette politikken ut av Behring Breivik?

– Nei. Politikken ga konteksten. Selv om dette var en mann slukt av vrangforestillinger, var det konteksten som ga ham materialet vrangforestillingene kretset rundt. Det er interessant at for en mann som føler seg utenfor og ute av stand til å fungere i verden, er det noe trøstende ved en vrangforestilling. Det er ikke meg, det er dem.

– Du ser på de politisk paranoides natur. Hvorfor kan nettopp paranoid schizofreni bli så politisk?

– Paranoia er den mest politiske lidelsen fordi paranoide trenger fiender, og politikken er full av fiender. I dette tilfellet fant Behring Breivik dem ved å se på regjeringen som ansvarlig for å skape et samfunn som er åpent for muslimske innvandrere, noe som igjen forandrer det kristne samfunnet han tilhører. I manifestet eksporterer han sin indre kamp til samfunnet.

– Ofte skiller vi mellom politikk og psykologi…

– Her flyter de sammen. Selv om Behring Breivik var en gærning, vil mange si at det han kjempet mot plager oss også. På en måte er han på toppen av en strømning i samfunnet, på galskapens topp, riktignok, men det kommer ikke ingensteds fra.

– Så hva kan vi lære?

– Vi kan lære hvor viktig det er å ikke bare snu seg bort når ekstreme ideer blir ytret – for da blir vi på en måte medskyldige – men heller motsi dem på et tidlig tidspunkt. Når en slik strømning begynner å vokse er det vanskeligere og vanskeligere å stå opp mot den.

Dypt menneskelig. I 1997 utga Post Political Paranoia. The Psychopolitics of Hatred, en bok som er skremmende lesning etter 22. juli. I boken tegner Post opp et psykologisk landskap som spenner fra Kambodsjas diktator Pol Pot og Sovjets Josef Stalin til sektlederen Jim Jones, som tok med seg 911 personer i døden ved masseselvmord i en jungel i Guyana 18. november 1978. Tesen hans er at paranoia er en dypt politisk tilstand som ikke bare er i stand til å påvirke mennesker, men hele samfunn.

For farligst er den paranoide som ikke gjenkjennes som psykisk forstyrret: Han kan skaffe seg følgesvenner og lede dem på en sti mot politisk ekstremisme. Under Pol Pots lederskap i Kambodsja dyrket landet den kollektive forestillingen om forfølgelse, og 15 prosent av befolkningen ble utryddet for å «rense» landet for utenlandsk innflytelse.

– Hvor kommer konseptet politisk paranoia fra?

– Det er like gammelt som menneskeheten, bare tenk på heksejakten i Europa. Det er alltid psykologisk «nyttig» å ha et individ eller en gruppe å skylde på. Det er et dyptfølt behov for fiender i menneskelig psykologi, og dette kan særlig fanges og brukes av ledere i økonomisk urolige tider. «Vi har ingen problemer, de er problemet» er ganske beroligende psykologisk, i motsetning til «Vi mislykkes, dette er vår fiasko».

– Eller «jeg mislykkes»?

– Nettopp. Å finne en gruppe og si at de har skylden og at vi kan handle mot dem er ganske beroligende.

Resten av denne artikkelen kan du lese i Morgenbladet på papir, til salgs i mer enn 1000 butikker og kiosker over hele landet.

Leave a Reply