Arkivfoto: ANDERS HELGERUD
Psykologisk fakultet svarer på anklagene i filmen «Gjennom nåløyet».
Tekst: Ståle Pallesen, professor, Institutt for samfunnspsykologi, Elisabeth Norman, førsteamanuensis, Institutt for samfunnspsykologi, Norman Anderssen, professor, Institutt for samfunnspsykologi, Anita Lill Hansen, førsteamanuensis, Institutt for samfunnspsykologi, Svein Larsen, professor, Institutt for samfunnspsykologi.
Nylig hadde filmen «Gjennom nåløyet» premiere. Der ble det fremsatt en rekke påstander om sensurering av eksamener ved årsstudiet i psykologi. Blant annet ble det hevdet at kvaliteten på sensurarbeidet er lavt og at det til og med er slik at noen sensorer er direkte uegnet (blant annet på grunn av ruspåvirkning under sensur).
Dette er alvorlige påstander. Dersom det kan dokumenteres at dette stemmer er dette noe vi som fagmiljø straks må og vil gripe tak i. For at vi skal kunne holde en høy kvalitet på vårt arbeid – inkludert sensur, undervisning og forskning – er kritiske blikk og konstruktive tilbakemeldinger svært viktig og noe vi tar på høyeste alvor.
Les også: Det psykologiske fakultet råtner på rot
Slik det er i dag mener vi at sensuren på årsstudiet i psykologi fungerer minst like godt som sammenliknbare studieprogram ved UiB og andre studiesteder i Norge og synes det er svært uheldig om tidligere, nåværende og fremtidige studenter på årsstudiet i psykologi får inntrykk av at sensuren ikke er pålitelig. I det følgende vil vi vise til hvordan vi kvalitetssikrer sensuren ved årsstudiet.
- Seleksjon av sensorer. Det er faglige minimumskrav til alle sensorer – i det alle må ha minimum hovedfag- og eller mastergrad innen psykologi. De fleste som sensurerer er psykologer som selv har tatt grunnfag/årsstudium og som gjennom egen erfaring vet hvor avgjørende sensuren er. Det at de fleste er psykologer utgjør et tilleggsmoment her: Gjennom sin utdanning er psykologer trent i å reflektere over etiske aspekter ved sin rolle og de skal i henhold til etiske prinsipper for psykologprofesjonen ha et profesjonelt og vitenskapelig ansvar overfor den organisasjon som de arbeider i. Vi har kontaktet Norsk Psykologforening og fått bekreftet at de etiske reglene gjelder også ved sensurering. På denne basis forventes det at kjennskap til faglige avvik fra en god standard i sensurarbeidet blir meldt til arbeidsstedet som så kan gripe tak i dette umiddelbart. Vi har også som fakultet avskiltet sensorer som ikke har gjort en god nok jobb (som f.eks. ikke har avgitt karakterbegrunnelser til studenter i henhold til regelverket).
- Antall sensorer per besvarelse. I utgangspunktet kunne eksamen ha vært avviklet med bare én sensor per besvarelse. Det psykologiske fakultet har likevel alltid valgt å ha to sensorer per besvarelse. Normal praksis er at dersom der i sensurmøte er et avvik mellom sensorenes vurdering, vil dette avstedkomme nærmere vurdering av besvarelsen slik at enighet kan oppnås. Ordningen med to sensorer sikrer også at etiske avvik hos en sensor skal kunne fanges opp av den andre.
- Rullering av sensorer. I praksis har vi en rulleringsordning der sensorer aldri sitter fast i kommisjonen sammen med gitte andre sensorer. Således settes man opp i kommisjoner fortløpende med andre sensorer. Rullering av sensorene innebærer en kontinuerlig nivellering, justering og normering av sensurvurderingene. Dette er med på å sikre rettferdig sensur på tvers av eksamenskommisjoner.
- Vitenskapelig dokumentasjon. For å undersøke pålitelighetet til sensuren på årsstudiet i psykologi har vi også gjennomført en undersøkelse av sensuren. På emnet PSYK100 skulle sensorene ved en eksamen rapportere de karakterene de enkeltvis hadde satt før sensurmøte. For 372 kandidater som bestod eksamen var det i 43.8% av tilfellene ingen diskrepans i vurderingen mellom sensorene, i 44.1% av tilfellene var diskrepansen 1 karakter, i 9.7% av tilfellene var diskrepansen 2 karakterer, og i 2.4% av tilfellene var diskrepansen 3 karakterer. Ingen tilfeller med diskrepans på 4 eller 5 karakterer forekom. I de 146 tilfeller der minst en av sensorene hadde gitt stryk (F) hadde den andre også gjort dette i 68.5 % av tilfellene. Diskrepansen mellom sensorene var minst i øvre og nedre del av skalaen. Interklassekorrelasjonen mellom sensorene var i gjennomsnitt 0.83. Denne studien ble publisert i Tidsskrift for Norsk Psykologforening i 2006. Media har nylig omtalt saker der studenter har gått fra B til F etter klage. Denne typen avvik kan skyldes at én del av eksamen er blitt vurdert som svak men tilstrekkelig besvart av den opprinnelige komiteen, men av klagekommisjonen blitt vurdert som ikke tilstrekkelig, noe som medfører F. Store deler av eksamen forøvrig kan av begge kommisjoner ha blitt vurdert som meget godt besvart. En mindre forskjell i vurdering kan dermed i slike sjeldne tilfeller gi utslag i store diskrepanser mellom opprinnelig karakter og karakter fastsatt av klagekommisjon.
- Klageadgang. Studenter har juridisk rett til å klage på eksamen. Det kan klages både på formelle feil og på karakteren. Ved klage på formelle feil sendes saken til den sentrale klagenemd ved UiB. Vi har mottatt noen formelle klager på årsstudieeksamener de siste årene, men ingen har fått gjennomslag i den sentrale klagenemden. Klages det på karakteren sendes besvarelsen til en ny kommisjon, også med to sensorer. Med dette oppheves den opprinnelige karakteren og karakteren fastsatt av klagekommisjonen blir endelig.
- Medbestemmelse fra studenter. Studentene ved fakultetet har representasjon i alle utvalg der utdanningsaker (emnebeskrivelser, eksamensordninger etc.) behandles. Dette omfatter instituttets undervisningsutvalg, fakultetets Kvalitetsutvalg for undervisning og evaluering, samt fakultetsstyret. Således er studentene med på å fatte vedtak i disse sakene. Som medlem i utvalg har de også forslagsrett. Representanter fra studentutvalget har også fortløpende dialog med fakultetsledelsen.
- Kontinuerlig kvalitetssikringsarbeid. Vi arbeider kontinuerlig med å utvikle og kvalitetssikre sensuren. Ved eksamener på årsstudiet innføres nå sensorveiledning og nivåkontroll. Dette tiltaket har vært planlagt over lang tid. Videre legges det mye arbeid i å godkjenne og oppnevne sensorer
Forfatterne av dette innlegget har samlet sensurert mange 1000 besvarelser på årsstudiet, og på alle nivåer i universitetssystemet og vi kjenner oss ikke igjen i den kritikken som er fremkommet. Vi opplever sjelden store diskrepanser mellom sensorer og aldri har vi opplevd direkte uetisk opptreden fra medsensor.
Les også: Mente han ikke fikk tilsvar
Når dette er sagt vil vi understreke at ingen fagperson eller system er ufeilbarlig. Feil vil kunne skje. Vi mener imidlertid at vi har et system som er relativt godt utviklet for å redusere sjansen for at feil oppstår, og som skal være i stand til å fange opp feil og korrigere dem i de tilfellene hvor feil inntreffer. På dette grunnlaget ønsker vi som fagpersoner å berolige tidligere, nåværende og fremtidige studenter ved Det psykologiske fakultet med at sensurering skjer innen gode faglige og kvalitetssikrete rammer.
Les også: Dekanen angrer på at han ikke svarte på anklagene
"