– Det vi først og fremst ser er posttraumatiske stresslidelser og depresjoner, både hos de som var på Utøya og hos de som var i regjeringskvartalet.

Det sier Dagfinn Winje som sammen med stressforsker Are Holen skal redegjøre for mulige psykiske helseplager hos de berørte etter terrorangrepene 22. juli.

Han sier det er veldig vanlig å slite med slikt i ettertid, men at det for de fleste nok vil ha «klinget noe av» etter ett års tid.

Oslo tingrett oppnevnte de to i februar da man innså at det ikke ville være mulig å behandle det store antallet erstatningssaker som ville komme etter terrorangrepet. Myndighetene åpnet derfor for at kravene skal kunne fremmes direkte for Kontoret for voldsoffererstatning uten at erstatningskravet tas med i straffesaken, heter det i brevet fra tingretten.

Menneskeskapt katastrofe

NRK.no møter Winje i Oslo tingrett der han følger deler av saken mot Anders Behring Breivik. Psykologspesialisten sier det ofte er stor forskjell på naturkatastrofer og andre katastrofer.

– De menneskeskapte er vanskeligere å håndtere, de er vanskeligere å forstå. Det ser vi et godt eksempel på i denne rettssaken, hvor alle strever med å forstå hvordan og hvorfor dette kunne skje.

Han sier at man heller ikke får gode svar om hvorfor et snøskred kan ta liv.

– Men det er liksom noe som hører noe naturen til, dette gjør det ikke, sier Winje.

Lang erfaring med traumer

Are Holen har tidligere behandlet etterlatte etter terrorangrepet i New York i 2001 og har studert senskadene etter Alexander Kelland-ulykken og skrev en doktoravhandling om det i 1990.

Dagfinn Winje er førsteamanuensis ved avdeling for klinisk psykologi ved Universitetet i Bergen, og har lang erfaring med traumeforskning. Han har blant annet forsket på Måbødaluykken og fulgt opp familiene som ble rammet gjennom20 år.

I denne saken har tingretten har bedt de to redegjøre for disse kategoeriene:

a) Personer som var i eller ved Regjeringskvartalet da bomben eksploderte.
b) Personer som var på Utøya da handlingen fant sted.
c) Personer som ga bistand/bisto i redningskasjonen både ved Regjeringskvartalet og ved Utøya.
d) Etterlatte (ved dødsfall)
e) Pårørende (etter fysisk og/eller psykisk skade)

Skadeerstatning

Rapporten fra Holen og Winje kan være et viktig innspill når de sivile straffekravene skal vurderes. Terrorofrene etter 22. juli er tilkjent mye lavere erstatning enn det bistandsadvokatene har krevd.

Etterlatte foreldre etter drepte Utøya-ungdommer krevde 500.000 kroner i oppreisning for belastningen de er påført. Kontoret for Voldsoffererstatning vil gi dem 200.000 kroner.

Winje sier at man ikke har forsket så mye på hvilken betydning en økonomisk erstatning har. Han sier mange er kritiske til at penger kommer inn i bildet på denne måten.

– Jeg tror erstatninger handler noe om at samfunnet viser en respekt for de som er rammet, men pengene i seg selv, kan ikke gjøre noen forandring, de kan bare lette tilværelsen.

– Så om man får 200 000 eller 300 000 kroner i erstatning, så er det ikke størrelsen på beløpet som teller, mener du?

– Det har vi ikke noen forskning på. Men måten det håndteres på er det viktigste. Beløpenes størrelse er ikke så viktig.

Mener flere bør få

Christan Lundin leder advokatgruppa som koordinerer pilotsakene som igjen vil få konsekvens for utbetalingene. Totalt er det ventet opp mot seks tusen krav fra mellom to til fire tusen personer.

Lundin sier at det fremdeles er uklart hvilke grupper som kommer til å få penger, men viser til foreldre som hadde barn som overlevde Utøya som et eksempel. Han sier en oppreisning er en viktig anerkjennelse for hvilken belastning dette har vært.

– Erstatning er viktig for å gjenopprette skaden, man får aldri helsa si tilbake, men man får en mulighet til å leve et mest mulig normalt liv, sier Lundin.

Han sier de kommer til å sende inn klager på samtlige vedtak og sier de er uenige i samtlige beslutninger fra kontoret for voldsoffererstaning.

Sakene går videre til Erstatningsnemnden, der det er satt av to uker i midten av oktober til denne behandlingen.