Rolf Reber er professor i kognitiv psykologi ved Universitetet i Oslo og har skrevet boken Hverdagslivets psykologi.
- Hva håper du vi skal få ut av den?
- Jeg håper at folk skal få et par aha-opplevelser om hva som styrer adferden vår, hvordan vi styres av situasjonen vi er i, og hvor lett vi lar oss påvirke av andre.
- Hva er det viktigste vi bør vite om oss selv i møte med hverdagen?
- Kjenn din begrensning - og dine evner. Forskning viser at vi ofte tror at vi er bedre, eller dårligere, enn vi egentlig er. Det er slik at hvis vi oppfatter noe som vanskelig - som matematikk - så tror vi at vi er dårligere enn vi er, mens hvis vi oppfatter noe som lett, som psykologi, så tror vi at vi forstår mer enn vi egentlig gjør. Vi bommer med andre ord, og får dermed ikke et optimalt resultat.
- Familien er sentral i hverdagen. La oss ta barna først: Hva er det egentlig vi skal gjøre når de hyler og skriker og vil ha godteri i butikken?
- Vi ønsker oss fornøyde barn og gjør ofte mye for å få det, altså gir vi etter i butikken og lærer dermed barnet at det nytter å mase. Noen foreldre er «flinke» og sier ja bare nå og da. Det de ikke vet, som forskningen til behavioristen B.F. Skinner viser, er at når de sier ja av og til, så forsterkes adferden, den avtar ikke. Et barn som får godteri hver tiende gang man er i butikken, vil altså mase mer enn de som får godteri hver gang.
- Og hva er løsningen?
- Vi kan fortelle barna at butikkselgere plasserer godteri ved kassen for at barn skal mase, og at de vet at foreldre ofte sier ja for å unngå en pinlig situasjon. Da kan foreldre og barn samarbeide om ikke å la seg lure. Barn liker heller ikke å bli manipulert.
- Når vi nå har fått orden på ungene, kan vi gå over til partneren. Hvordan holder vi forholdet varmt i hverdagen?
- Det er vanskelig å gi konkrete råd, for mye vil variere fra par til par. Men jeg kan gi deg oppskriften på hvordan du kan ødelegge et forhold, basert på forskning fra University of California, Berkeley.
- Ups. Ok?
1. Gnåling og negativ kritikk.
2. At man går i forsvar, lukker seg og nekter å kommunisere.
3. At man nekter for at det finnes problemer i forholdet.
4. Å ha eller vise forakt for partneren.
- Kan vi ut fra dette slutte oss til hva vi bør gjøre?
- Vi bør gjøre det motsatte, som vil være åpen kommunikasjon, konstruktiv kritikk, være åpen for kritikk, vise en vilje til å se på seg selv og forholdet, samt å ha og vise respekt for hverandre.
- Et godt sexliv hjelper også. Ting du skriver i boken, tyder på at det kan være lettere å få partneren på glid hvis vi skremmer vettet av ham eller henne først?
- Haha. Du tenker på det canadiske eksperimentet hvor to menn skulle gå over hver sin bro over en dyp kløft? Den ene broen var trygg, den andre svært ustabil, og ferden utløste angst. Vel over broen ble de møtt av en kvinne som ga dem en oppgave og en mulighet til å ringe henne tilbake. Av de mennene som hadde gått over den usikre broen, var det langt flere som la en seksuell tolkning inn i oppgaven og langt flere som ringte henne tilbake.
- Betyr det at man kan bli seksuelt opphisset av å være redd?
- Ikke akkurat, men det betyr at man lettere blir seksuelt opphisset hvis man nettopp har vært opphisset av andre grunner, enten det handler om angst, aggresjon - eller trening! Systemet er allerede aktivert, og man er derfor mer mottagelig for å bli aktivert på nytt. En venn fortalte meg en gang om en pilot som fikk en aha-opplevelse da han hørte om eksperimentet og sa at han endelig forsto hvorfor kvinner var svært lette å sjarmere etter en flytur i dårlig vær.
- La oss dra en kjapp tur innom jobben, hvor stadig flere av oss sitter i møter og bedriver såkalt brainstorming. Fungerer egentlig det?
- Nei, brainstorming fungerer ikke i sin opprinnelige form. Det kan fungere hvis vi først jobber frem ideer på egen hånd og så kommer sammen for å diskutere dem. Men det fungerer dårlig å jobbe frem ideer fra bunnen av sammen.
- Hvorfor er det sånn?
- Det er en gruppeeffekt som slår inn. Alle tenker at de andre kan ta det.
- Du har med et grotesk eksempel på det i boken din, hvor en kvinne ble torturert og voldtatt i 45 minutter, for så å bli drept. 38 mennesker var vitner, men ingen grep inn eller ringte politiet. Hvordan kan det skje?
- Gruppeeffekten kan dessverre gi slike utslag også. Alle tenker at noen andre enten har ringt eller bør ringe politiet. I svært stor grad lar vi oss også påvirke av andres reaksjoner. Hvis ingen andre reagerer, hvorfor skal du gjøre det?
- Jeg innbiller meg at jeg hadde gjort noe i en slik situasjon.
- De fleste innbiller seg det. Men du må se for deg at du lenge har bodd i et voldelig nabolag, at du er vant til uro og slagsmål, og at alle rundt deg er vant til det. Det er en effekt som kalles habituasjon. Gradvis venner vi oss til fenomener og aksepterer til slutt ting vi aldri ville akseptert uten den gradvise tilnærmingen. Holocaust er et eksempel. Det var ikke monstre som jobbet der. De fleste var helt vanlige folk som ble tilvennet grusomme handlinger. Det var habituasjon i tillegg til gruppeeffekten: Alle andre gjorde det.
- I filmen Livet er herlig klarer hovedpersonen å finne lyspunkter i livet nettopp i en konsentrasjonsleir, mens noen av oss har problemer med å «se lyset» selv i en vanlig hverdag. Vet du om noe som faktisk gjør oss lykkeligere?
- Det avhenger av hvordan man definerer lykke. Hvis man definerer lykke som behovsdekning, er det vanskelig å være fattig og lykkelig. Hvis lykke henger sammen med fravær av lidelse, er det vanskelig å være syk og lykkelig. Hvis lykke derimot henger sammen med dydighet, er det mulig å være fattig eller syk og lykkelig. Et litt «lett» lykketips kan vi få av et forskerteam ved Universitetet i Pennsylvania, som gjorde et forsøk hvor folk fikk en bråte oppgaver som muligens kunne gjøre dem lykkeligere. De eneste som rapporterte om økt lykkenivå etter seks måneder, var de som hadde fulgt følgende råd:
1. Identifiser dine sterke sider og bruk dem på en ny måte hver dag.
2. Skriv ned tre ting hver kveld som har gått bra den dagen.
- Count your blessings, med andre ord?
- Ja, nettopp.
- Les mer om psykologi i A-magasinet: Hanne Brorson lærer unge å knipse vekk tunge tanker