(Dagbladet): Tre personer ble fredag trukket ut som meddommere til rettssaken mot Anders Behring Breivik. Det er ventet at det vil bli offentligjort hvem de er i løpet av måneden.

De tre lekdommerne kommer i tillegg til fagdommerne Wenche Elizabeth Arntzen og Arne Lyng. De tre kan bli helt avgjørende for utfallet av saken og tilregnelighetsspørsmålet, altså om Breivik kan straffes eller ikke.

- Jeg mener alle de som sier at straffesaken mot Breivik er avgjort allerede har konkludert for tidlig. Dommerne skal avgjøre saken ut fra bevisene som presenteres under selve rettssaken. Det blir også spennende å se om lekdommerne bringer inn andre perspektiv i saken enn de profesjonelle aktørene, sier tingrettsdommer Rune Lium, som står bak dommerbloggen og er medlem i dommernes mediegruppe, til Dagbladet.

Vurderer forskjellig

Den erfarne rettspsykologen Pål Grøndahl undersøkte i sin doktorgrad, som han fullførte i 2010, blant annet hvordan lekdommere vurderte tilregnelighet sammenliknet med hvordan sakkyndige eksperter. 126 personer som hadde vært lekdommer og 35 psykologer og psykiatere presentert for beskrivelser av flere personer, som de skulle vurdere om var tilregnelige eller ikke.

- Vi fant at lekpersonene hadde større tendens til å oppfatte beskrivelsene som tegn på alvorlig psykisk sykdom og at personene var utilregnelige. De sakkyndige, både psykiatere og psykologer, vurderte dette nokså likt og bedømte flere som tilregnelige, sier Grøndahl til Dagbladet.
 
Han mener det er naturlig at det er en slik forskjell.
 
- Sakkyndige vet mye mer om hvor terskelen skal ligge i strafferetten, mens lekpersoner ofte vil mene at en person som har forskjellige psykologiske avvik må være utilregnelig, selv om vedkommende ikke er psykotisk, som er kravet i loven for straffrihet. Men folk flest er ikke dårligere enn fagfolk til å se galskap, hvis den er tydelig nok, sier Grøndahl.

Strengere

Lekdommere har faktisk en tendens til å se strengere på beviskravene enn fagdommere.

- Det er ikke så ofte fag- og lekdommere er uenige. Det er snakk om få saker og små forskjeller. Den lille forskningen som er gjort om dette tilsier at lekdommere noe oftere vil frifinne, mens fagdommerne vil domfelle. Det er trolig en tendens til at lekdommerne i noe større grad mener det er tvil som bør komme tiltalte til gode, sier Magne Strandberg, førsteamanuensis ved juridisk fakultet ved Universitetet i Bergen, som bistod i utredningen til regjeringens juryutvalg i fjor.

Flere undersøkelser viser at lekdommere kan ha problemer med å forstå kompliserte juridiske problemstillinger.

- Det er for eksempel et visst belegg for å si at lekdommere kan ha problemer med å forstå beviskravet, sier Strandberg.

Beviskravet i strafferetten er at det kreves nær 100 prosent sannsynlighet før et faktum kan legges til grunn. Det innebærer også at rimelig tvil skal komme tiltalte til gode.

Avviker

Tingrettsdommer Lium mener det er vanskelig å forutsi hvordan meddommerne i saken mot Breivik vil kunne oppføre seg.

- Denne saken avviker fra vanlig saker på nesten alle måter, så det er ikke sikkert at det som gjelder generelt gjelder i denne saken, sier Lium.

En av aktørene i retten må prosedere på at Breivik er tilregnelig, og at han kan straffes, for at dommerne skal kunne ta stilling til det.

Riksadvokat Tor-Aksel Busch har ved flere anledninger sagt at det kan være aktuelt å prosedere på straff mot Breivik og at det vil bli tatt forbehold om dette i tiltalen. Den må tas ut før den nye sakkyndigrapporten om Breivik, og vil derfor uansett ha som utgangspunkt at Breivik er utilregnelig, i tråd med konklusjonen i den første rapporten.

Breiviks forsvarere har varslet at de trolig ikke vil si noe om hva de mener om tilregnelighetsspørsmålet før prosedyren i hovedforhandlingen, da de ikke vil binde seg opp mot et av standpunktene for tidlig.