Repål er spesialrådgiver ved klinikk psykisk helse og rusbehandling, sykehuset i Vestfold HF, mens Raknes er psykologspesialist og forsker III ved Uni Helse.

I teksten viser begge til at muslimer benytter seg relativt sett mindre av psykiske helsetjenester enn ikke-muslimer, også i vestlige land (Amri Bemak, 2012). 

– Fiendebilder, manglende kunnskap og frykt er sterke krefter som kan påvirke relasjoner på mange plan, også i helsesystemene. Relasjonen vi terapeuter bygger til muslimske pasienter, og måten vi utformer informasjon og tilpasser tiltak på for muslimer, er avhengig av hva vi tenker, tror og frykter. 

Fikk den "muslimsk" psykoterapien lære å kjenne
Videre viser man til den fjerde internasjonale konferansen for muslimske psykologer i 2014, under tittelen Islamization and Indigenization of Psychotherapy and Mental Health, organisert av International Association Of Muslim Psychologists (IAOMP).

Et av hovedtemaene som man tok opp var tilpasning av vestlige behandlingstilnærminger til islam.

– Vi ble invitert til å holde plenumsinnlegg med bakgrunn i arbeid med selvhjelpsmateriell for muslimer. Å møte mennesker som snakket varmt for islamifisering av psykoterapi og som samtidig møtte oss med toleranse, varme, interesse og intellekt, satte noe i gang i oss. Vi har gått fra å steile når islamifisering av psykoterapi nevnes, til å undres om ikke dette kan være en god, kulturtilpasset implementeringsstrategi for å nå frem med psykisk helsehjelp til muslimer også i Norge.

Lite kulturnøytralt
Videre ser man det som et tankekors å bli oppmerksom på hvor lite kulturnøytrale standardterapeutiske verktøy er. 

– I valgene som tas for å tilpasse psykologiske tiltak til muslimer (og andre minoritetsgrupper), ser vi to veier å gå: 1) Å lage tiltak som er så verdi- og religion-nøytrale som mulig eller 2) å lage tiltak som er tilpasset målgruppen.

Les hele artikkelen her.