En endring i barneloven i 2004 ga foreldrene enklere tilgang til retten ved hjelp av forenklet stevning og lavere terskel for fri rettshjelp.

Og det har de benyttet seg av.

Har du erfaringer du ønsker å dele? Ta kontakt med redaksjonen.

Eksplosjon i antall saker

I løpet av de siste 15 årene har det vært mer enn en dobling i antallet såkalte barnefordelingssaker, og disse utgjør nå nesten en femtedel av alle tvistesakene i norske tingretter.

Til enhver tid slåss nå i gjennomsnitt nesten 3000 foreldre om samvær og omsorg for barna etter brudd.

– Dette er de verste sakene vi har. Foreldrene er jo egentlig fornuftige, ordentlige mennesker, men så ødelegger de barna sine ved ikke bare å si nok.

Det sier psykolog og leder ved Enerhaugen familievernkontor i Oslo, Trine Eikrem til NRK. Hun har lang erfaring som mekler og familieterapeut.

– Bitterheten tar over. Det handler om foreldrenes telling av dager. Noen kan gå til rettssak for en dag – og holde det gående i mange år. De kan ødelegge en hel barndom.

Dette er paragrafen foreldrene går til retten over:

§ 48. Det beste for barnet
«Avgjerder om foreldreansvar, om kvar barnet skal bu fast og om samvær, og handsaminga av slike saker, skal først og fremst rette seg etter det som er best for barnet.»

Les også:



Barn blir psykisk syke av at foreldrene krangler

Skadelig for barna

– All fokus blir på foreldrenes konflikt og følelser. Det er ikke rom for barnas følelser og det de forholder seg til. De blir ofte skjøvet vekk, og det gir seg utslag i at de ikke får sove eller får vondt i magen.

Barn blir psykisk syke av foreldrenes krangling. Det ser familieterapeutene ved familievernkontorene - og det viser også både internasjonal og norsk forskning.

En ny rapport fra Folkehelseinstituttet viser at barn som opplever konflikt er mer utsatt for å utvikle angst og depresjon enn andre.

Barneombudet har intervjuet en gruppe barn som forteller om sterke møter med foreldrenes åpne konflikter;

«Det koster mye krefter. Jeg var borte i nesten hele åttende klasse. Var sjuk, men ikke ordentlig. Var bare slapp, sliten, hadde ikke lyst til å stå opp,» sa en jente på 15 år.

Trine Eikrem understreker at det ikke er farlig å se foreldrene sine krangle.

– Det gjør ingenting å krangle litt og så bli venner igjen – det er helt normalt. Det er åpne, langvarige konflikter som er skadelige, og det er jo ofte disse som havner i retten, sier Eikrem til NRK.

– Det er dumt at mange opplever at de ikke får hjelp av mekling. Barna bør nok få større plass, sier Trine Eikrem til NRK.

Les også:



- Barna blir ikke hørt

– Mekling demper ikke konfliktnivået

Tidligere måtte foreldrene i tre obligatoriske meklingstimer før de kunne stevne hverandre. Etter forslag fra Barne- likestillings og inkluderingsdepartementet (BLD) ble dette redusert til én i 2007.

Og BLD har ingen planer om å øke antallet meklingstimer igjen nå.

– De aller fleste foreldre er enige etter gjennomført mekling ved familievernkontorene eller hos eksterne meklere (ca 75 prosent), sier statssekretær Ahmad Ghanizadeh til NRK.

– Evalueringen viser at foreldre generelt er fornøyde med meklingen. En stor andel foreldre med «vanskelige» saker mente at meklingen hadde hatt avgjørende betydning for avtalene de ble enige om.

Av de 75 prosentene som nevnes var riktignok halvparten enige allerede før de kom til mekling.

Det er SINTEF som står bak evalueringen departementet viser til.

Forskerne fant at en tredjedel av de spurte foreldrene i ettertid mente meklingen til en viss grad var med på å dempe konflikten; kun fem prosent mente at meklingen i stor grad var konfliktdempende.

Resten hadde i utgangspunktet ikke hatt noe konflikt eller mente at meklingen ikke hadde noen effekt.

«Dersom foreldrenes vurderinger er korrekte, ser ikke meklingen ut til å dempe konfliktnivået blant særlig mange», skriver SINTEF.

– Hvordan kan BLD mene at foreldre generelt er fornøyde når under halvparten opplevde meklingen som konfliktdempende?

– BLD mener at tallene viser at foreldrene var fornøyde med meklingen. Tverrsnittstudien blant i underkant av 1800 foreldre i de 1460 meklingssakene viser at disse i stor grad er fornøyde med meklingen, sier Ahmad Ghanizadeh.

– Flere foreldre bør bli enige

Barne- likestillings og inkluderingsdepartementet (BLD) ønsker også at flere foreldre blir enige før de havner i retten.

Departementet tok derfor initiativ til en rapport som var ferdig mars, 2011, «Tiltak for å redusere antall barnelovsaker for domstolene.»

– Vi har iverksatt flere tiltak og arbeider videre med det som ble foreslått i rapporten for å redusere antall barnelovsaker for domstolene, sier statssekretær Ahmad Ghanizadeh til NRK.

– Det er viktig at flere foreldre med høyt konfliktnivå benytter seg at det frivillige meklingstilbudet som er på inntil seks timer og familievernets tilbud om hjelp til bedre foreldresamarbeid, sier han.

BLD understreker også at det er viktig at eksterne aktører, som familievernkontorene og domstolene, selv tar tak i anbefalingene i rapporten. Men fremhever også at noen saker faktisk trenger å bli prøvd for retten.

– Det er saker med høyt konfliktnivå som havner i retten, og her er det også en overrepresentasjon av barnelovsaker som omhandler vold, rus og psykiatri. Det viser at det i noen tilfeller kan være det beste for barna at sakene behandles i domstolen.

Les også:



- Trist når barnefordeling havner i retten

Barna blir dratt inn

Psykolog og professor Frode Thuen har også jobbet mye med barn og samlivsbrudd. I boka «Livet som deltidsforeldre» skriver han at konflikt mellom foreldrene er en vanlig årsak til psykiske og sosiale problemer hos barn.

– Forskning viser at åpne konflikter mellom foreldrene er skadelig for barn. Det er vanskelig for barna å holde seg utenfor hvis foreldrene kommer i en fastlåst situasjon. De blir dratt inn, sier Thuen til NRK.

– Tidligere var gjerne en eller begge partene veldig urimelige, men nå ser vi ofte at begge er oppegående, rimelige folk, men at det likevel blir sterk konflikt hvis for eksempel far ønsker delt omsorg og mor ikke gjør det.

Thuen sier riktignok at skilsmisser fortsatt sitter langt inne, og sier at tilstedeværelsen av barn fortsatt er den viktigste årsaken til at par holder sammen.

– Og jeg understreker viktigheten av å holde sammen - og hvis man ikke klarer det: Å i hvert fall holde fred, sier han.

Trykk på bildet øverst for å se animasjon fra filmen «Fedrelandet» som går i Brennpunkt på NRK1 klokka 21:30 i kveld.