Internasjonale eksperter refser deler av den norske forskningen innen
helsefag, medisin og biologi. På NTNU får biologene og medisinerne mye ros,
mens psykologene får hard medfart.

To av seks forskningsgrupper ved Psykologisk institutt får karakteren “svak”,
tre ligger mellom “akseptabelt” og “bra”. Nærmere ett hundre forskere
arbeider ved instituttet, som de siste årene har gått gjennom store
organisatoriske endringer. Positive effekter av dette er ikke sporbare ennå,
men kan bli det på sikt, ifølge det internasjonale ekspertpanelet som har
vurdert forskningsmiljøene for Norges forskningsråd.

Mangler ledelsesstruktur

Panelet bak den fjerde av i alt syv delrapporter om ulike fagmiljø, anfører
videre at forskningsggruppene ved Psykologisk institutt ved NTNU ikke har
noen klar ledelsesstruktur. Forskningsaktiviteten i gruppene er variabel
–både i forhold til kvantitet og kvalitet. Det synes heller ikke å eksistere
noen felles strategi for publisering, og fra instituttets side finnes det
heller ingen insentiver for å fremme eller belønne forskning. Til tross for
at det ville være på sin plass, er det heller ikke lansert tiltak for å få
opp publiseringsfrekvensen, heter det i "dommen" fra de
internasjonale ekspertene.

To grupper får karakteren “svak” , mens tre grupper kommer ut litt under
middels. Én gruppe får karakteren “bra”. Skalaen går videre til “Svært bra”
og “utmerket”, men ingen av gruppene ved instituttet nådde så høyt på
skalaen.

Resultat av politikk

Mer enn 60 internasjonale eksperter står bak den største evalueringen av norsk
forskning noensinne. De har har vurdert henholdsvis botaniske, zoologiske og
økologiske fag, Fysiologiske fag, Molekylærbiologiske fag.

Utvalgte disipliner i Klinisk medisinske fag, Samfunnsmedisin og helsefag,
samt Psykologi og psykiatri. Ved siden av psykologi, er det
sykepleieforskningen som får hardest medfart.

Forklaringen til de svake resultatene er i stor grad et politisk skapt system
for å spre forskningen mest mulig rundt i landet, mener ekspertgruppen. Den
peker på for små forskningsmiljøer, at mange resultater er intetsigende, og
at det finnes en irrasjonell foventning om at alle skal forske. Panelene
viser seg langt mer positive til forskning knyttet til universitetene enn i
instituttsektoren. En del miljøer knyttet til universitetssykehus, får også
karakteren "fremragende", noe som plasserer dem i verdenstoppen.

Varierer på skalaen

Ved Det medisinske fakultet på NTNU får forskningsgruppen “Cardiovascular
Clinical and Translational Science” karakteren “svært bra til utmerket”.
“Exercise Training in health and Disease” ved Institutt for sirkulasjon og
bildediagniostikk får “svært bra”, mens gruppen “Extreme Environments and
Health” ligger mellom “bra og svært bra”.

Ved Institutt for laboratoriemedisin må forskningsgruppen “Tumor Biology
research Group” nøye seg med karakteren “fair” eller “akseptabel”.

Fire av fagmiljøene ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi rangeres som
fremragende ifølge evalueringen. Det gjelder Senter for bevaringsbiologi
(CCB) og miljøtoksikologi ved institutt for biologi og mikrobiell
bioteknologi og biopolymer ved institutt for bioteknologi.

Les mer: Topprangering av NTNU-miljø

400 forskningsgrupper under lupen

Fagevalueringen har omfattet hele UoH-sektoren, inklusive helseforetak og
instituttsektoren. Fagmiljøer fra åtte universiteter, seks
universitetssykehus, tre andre sykehus, en vitenskapelig og tre statlige
høyskoler, 13 forskningsinstitutter, tre vitenskapelige museer og fem andre
enheter knyttet til universitetene har deltatt i evalueringen. Nærmere 400
forskningsgrupper blitt evaluert, og rundt 4400 forskere har sendt inn sin
CV til evalueringskomiteene.

Den overordede samlerapporten og lenker til delevalueringene finner du her.

I en artikkel på Forskningsrådets hjemmeside sier divisjonsdirektør Anders
Hanneborg at det et er lagt ned et imponerende arbeid i å kartlegge dagens
situasjon og gi konkrete anbefalinger for å styrke forskningen og om hvordan
forskningen bør organiseres.

- Disse anbefalingene bør utvilsomt gi føringer for forskningspolitikken i
årene som kommer, sier sjefen for Forskningsrådets Divisjon for vitenskap.

Innsendt av
Tor G
Syvertsen
17.11.2011 kl 18:36

Min #5års erfaring fra NTH og NTNU tilsier at problemet ikke er "Mangler ledelsesstruktur", men manglende ledelse i alle ledd.

Ved NTH hadde vi nok ledelse, men nå har vi kun administrasjon og byråkrati (med streng struktur!)