Psykologisk institutt er blant de største instituttene på NTNU med 1200 studenter og over 100 ansatte. Studentenes vurdering på NOKUTs studentbarometer rangerer profesjonsstudiet ved NTNU som best av alle profesjonsstudiene i psykologi i Norge og bedre enn alle profesjonsstudiene i medisin. Psykologi er dels et samfunnsfag, dels en del av biologi og naturvitenskapene, og utdanner psykologer for helsevesenet og er således et helsefag. Dette har gjort at plassering av instituttet i det nye NTNU har skapt diskusjon. Innad på instituttet har imidlertid denne diskusjonen ført til en konstruktiv og samlende prosess. For oss er det viktig at prosessen rundt fusjonen med høyskolene og samling til én campus er ryddig og mest mulig transparent. Rektor Gunnar Bovim gjør i så måte en strålende jobb med å besøke instituttene og være i dialog med alle nivåene på NTNU. Tredje september besøkte han Psykologisk institutt og fikk presentert de tre faktorene som må bevares for at vi skal kunne ivareta våre oppgaver og vårt samfunnsoppdrag.

Undervisningsklinikkene

De siste 20 årene har man utviklet en pedagogisk modell for å optimalisere utviklingen av kliniske ferdigheter hos studentene. Teori og praksis er tett integrert gjennom hele studieløpet i alle de seks årene studentene går på studiet. I utdanningsforløpet krever dette konkret observasjon av kandidaten i arbeid, der arbeidet grundig kvalitetssikres av personer med pedagogiske og kliniske ferdigheter, som bidrar til å skape utvikling hos den enkelte kandidat. Dette skapes i integrerte universitetsklinikker, der klinisk kunnskapsutvikling og forskning går hånd i hånd med undervisning.

Revideringene av studieprogrammet ved Psykologisk institutt har vært vellykket; søknadstallet er høyt, de andre universitetene i Norge legger om studiet i samme retning, og arbeidsgiverne som tar imot ferdige psykologer fra NTNU er svært fornøyde. Undervisningsklinikkene er helt avgjørende for den pedagogiske modellen og for å utdanne fremtidens psykologer som er skikket til å håndtere dagens og fremtidens utfordringer innen psykisk helsevern, for dem er det mange av.

Samlet fagmiljø

Instituttet må beholde et samlet fagmiljø. Det er en utstrakt sambruk av emner mellom psykologutdanningen, bachelor- og masterprogrammene. Dermed vil en oppsplitting medføre et betydelig dobbeltarbeid, og kostnadene vil skyte i været da samme undervisning vil bli gitt to ganger i ulike studieprogram. Faglig samarbeid vil brytes opp i en tid da det er fokus på store og gode forskningsgrupper og robuste undervisningsmiljøer. Underdisiplinene i psykologi bygger på hverandre. Det finnes ikke noen gode argument for å splitte instituttet.

Laboratorier

Psykologisk kunnskap er i høy grad basert på eksperimentelle studier. Instituttets samlede laboratorievirksomhet omfatter både grunnforskning og anvendt forskning, klinisk forskning inkludert. Godt utstyrte laboratorier med spisskompetente fagmiljøer er av essensiell betydning for instituttets vitenskapelige virksomhet. Sist, men ikke minst, er laboratoriene fundamental for den forskningsbaserte undervisning vi tilbyr det store antallet av studenter.

Rektor lyttet til argumentene og sa blant annet at det ikke var NTNUs holdning å dele opp instituttet. Vår vurdering er at vi fikk viktige avklaringer i møtet med Rektor, og at han har forståelse for viktigheten av de tre grunnleggende elementene i vår utdanning og forskning.

En ting som ikke er avklart, derimot, er geografisk plassering av instituttet.

Én-campus

Statsministeren har lovet at det blir én campus. Dette dekkes selvfølgelig av Adresseavisen, og i den forbindelse ser direktør for St. Olavs hospital Nils Kvernmo en mulighet for at man får et psykiatribygg på plass og antyder at psykologstudentene kan flyttes dit. Han har selvfølgelig rett i at psykologene må ha en plass å være når studiene på Dragvoll skal flyttes. Om det blir på Øya i et psykiatribygg, eller psykisk helse-bygg som vi foretrekker å kalle det, er fremdeles i det blå. Diskusjonen pågår fremdeles om hvor Psykologisk institutt kan og bør plasseres på en felles campus. Vi ønsker å få en ryddighet i debatten og legge fram instituttets syn når de ulike alternativer er utredet. Det er for tidlig i prosessen til å konkludere nå.

Godt for instituttene er også godt for NTNU

I fusjons- og flytteprosessen har Psykologisk institutt valgt å fokusere på det som bidrar til best mulig undervisning og forsking ved vår avdeling. Det er vårt samfunnsoppdrag. Dermed blir spørsmålene rundt geografisk og organisatorisk plassering først og fremst spørsmål om hvilke alternativer som best oppfyller disse kravene. Psykologstudiet er blant landets mest populære studier, det tiltrekker seg studenter fra hele landet, og det er viktig for byen og NTNU at organisatorisk og geografisk plassering av instituttet får en grundig og transparent behandling. Det som er bra for en avdeling er også godt for organisasjonen.

Magne A Flaten er instituttleder

Bente Berg er nestleder, og leder for forsknings- og ph.d. utvalget

Marit Christiansen er programrådsleder for masterprogrammet

Odin Hjemdal representerer undervisingsklinikken

Karl Jacobsen er nestleder, og leder for HMS-utvalet