Kjersti Westeng
Publisert 13.01.16 11:42
(SIDE2): Tringa er 20 år gammel, og bor i Larvik. Hun studerer psykologi, har to jobber og
trener fire-fem ganger i uka.
Likevel er det sjelden hun føler seg bra nok.
- Føler seg ikke fin
Jobben på Esso-stasjonen, som hun egentlig trives godt i, er noe hun skammer seg over
å fortelle andre om. Får hun 40 likes på et Instagram-bilde, så sletter hun det. Hun
blir flau hvis noen sier at hun ser fin ut, og tenker at de sikkert ikke mener det.
For hun føler seg ikke fin.
Som troende muslim, føler hun ofte at hun ikke passer inn. Den norske kulturen er
så ulik hennes, så hun må jobbe hardere for å skaffe seg venner. For å bli likt og
forstått.
- Jeg skulle ønske jeg hadde det bedre med meg selv. Jeg stresser så mye for å passe
inn i to kulturer at jeg aldri føler meg bra nok.
- Kjenner du noen gang på følelsen av å være stolt av deg selv?
- Når familien min viser at de er stolt av meg, da er jeg fornøyd. Da tenker jeg at
jeg er bra nok, sier Tringa.
I kveld møter vi henne i TV 2-serien «Sykt perfekt», der hun, sammen med seks andre
jenter, forteller om hvordan det er å være ung jente i Norge i dag. Se et klipp fra
serien her:
Dårlig samvittighet og skuffelse
For Tringa er dessverre bare én av mange unge jenter som sliter. De er «generasjon
prestasjon», som mange kaller dem. En generasjon som har alle muligheter foran seg,
men som stresser seg syke.
Bruken av antidepressiva hos jenter i alderen 15 til 19 år, har økt med hele 57 prosent.
For i jakten på det perfekte liv, er det mange som møter veggen.
- Mange unge blir fra tidlig alder av møtt med en forventning om at de ikke bare skal
de realisere seg selv, men også optimalisere seg selv - og det før de har funnet seg selv. Det kan skape frykt for å miste seg
selv. Denne frykten kan trolig bidra til stress-symptomer og prestasjonsangst, sier
Linn Rødevand, klinisk psykolog ved Ullevål universitetssykehus.
KLINISK PSYKOLOG: Linn Rødevand jobber ved Ullevål universitetssykehus, og forsker
på kronisk utmattelse.
Rødevand forsker på kronisk utmattelse, og har flere unge pasienter som forteller
at de føler at de ikke strekker til.
- De blir veldig lei seg når de ikke får gode karakterer, og får veldig dårlig samvittighet
hvis de ikke trener den dagen de hadde planlagt å trene. De sliter generelt med mange
vonde følelser over det å ikke leve opp til det idealet de tror de må leve opp til,
sier Rødevand.
- Men hvor kommer dette presset fra?
- Noen forteller at de føler at foreldrene forventer gode resultater, mens andre sier
at de vet at mamma og pappe er glade i dem uansett, men at de ikke føler seg bra nok.
Andre ungdommer hevder at de ikke føler et press utenfra, kun et press innenfra. Men
vi vet at den unge ikke blir seg selv av seg selv, men gjennom møter med andre, sier
Rødevand, og legger til:
- Ofte kan det handle om det de ser rundt seg. Ser de at foreldrene jobber til sent
på kveld etterfulgt av trening, så får de inntrykk av at det er noe de prioriterer
og verdsetter. Ergo er det noe de også bør verdsette.
Ikke bare positivt å ha mange valg
Men det er ikke bare unge jenter som opplever dette presset, påpeker Rødevand. Det
har blitt et samfunnsproblem som de aller fleste kan kjenne på innimellom, uavhengig
av alder.
- Noen hevder at ungdommen bør lære seg å takle presset, men det synes jeg ikke man
skal forvente. Man kan ikke forvente at de skal være modne og mestre ting de ikke
har forutsetninger for å mestre.
Rødevand mener presset i stor grad kommer av at ungdommen har for mange valg, og forventinger
om at de skal prestere på så mange områder.
- Jeg tror en stor del av forklaringen ligger i at de unge vokser opp i et samfunn
der kravene er høye og mulighetene mange. Det er ikke bare positivt å ha så mange
muligheter og valg. Det forventes at de skal få til så mye fordi de har muligheten.
Spiste maten sin på do
Tringa familie kom fra Kosovo til Norge i 1992, og for Tringa har det tidvis vært
svært vanskelig å leve i Norge med en annen kultur.
Tenårene var spesielt utfordrende, spesielt etter klassekameratene begynte å drikke
alkohol.
- Jeg har aldri smakt på alkohol. De fleste av mine venner tror det bare handler om
religion, og det gjør jo delvis det, men først og fremst så er det jo mitt valg. Men
det har vært vanskelig for meg å leve etter min religion og kultur, samtidig som jeg
prøver å passe inn i Norge, forteller Tringa.
I KOSOVO: Her er Tringa på besøk i Kosovo.
I tillegg til drikkepresset, opplevde Tringa et enormt kjøpepress. Man skulle ha fine
ting og dyre klær, noe Tringas familie ikke hadde råd til.
- Jeg hadde ikke mange venner på den tiden. Jeg spiste maten min på do, og hadde det
ikke bra. Alt handlet om å ha de fineste og beste tingene, og hvis du ikke hadde det,
så ble du sett stygt på. Jeg hørte jo hva de sa om meg. «Se, hun har på seg samme
genser igjen». Eller at de ikke kunne samarbeide med meg på prosjekter fordi jeg ikke
hadde Mac. Men vi hadde ikke råd til å kjøpe de tingene, forteller hun.
Ett godt minne fra ungdomsskolen
Tringa tror mye vondt kunne vært unngått hvis klassekameratene hennes hadde hatt mer
kunnskap om andre kulturer.
- De forsto nok ikke hvorfor jeg ikke var med på fest eller hvorfor jeg ikke hadde
de dyreste klærne, og jeg turte ikke å forklare det heller.
Hun har kun ett veldig godt minne fra ungdomsskolen. Én gang hvor hun følte seg bra
nok. Det var på skoleballet, da hun fikk pris for «ballets kjole».
- Alle kom bort til meg og sa at jeg var fin. De hilste på meg, selv om jeg aldri
hadde pratet med dem på skolen. Men dagen etterpå var alt som før. Ingen pratet med
meg, minnes Tringa.
Presset ble så stort at Tringa ikke orket mer. Da hun skulle begynne på videregående,
endte hun opp på en privat skole. Hun betalte gladelig skolepenger for å slippe de
menneskene hun gikk på ungdomsskolen med.
LÆRERVIKAR: I dag jobber Tringa som lærervikar og som salgsmedarbeider på Esso, samtidig
som hun studerer psykologi.
- Det var en engelsk skole med elever fra hele verden, og jeg stortrivdes der. Alle
fikk lov til å være den de var.
- Jeg ser normal ut
Siden ungdomsskolen har Tringa jobbet mye med å bygge opp sin egen selvtillit. Selv
om hun har lykkes på enkelte områder, så synes hun fortsatt det er vanskelig å være
fornøyd med seg selv.
Hun har slettet Facebook, det ble for stressende. Hun kan nevne minst ti ting hun
ikke liker med eget utseende, selv om hun stadig får komplimenter. Helst skulle hun
sett at man innførte skoleuniformer på barne- og ungdomsskolen, så man slapp det enorme
kjøpepresset.
- Jeg håper jeg får det bedre med meg selv i fremtiden. Jeg må bare forstå at jeg
er normal. Jeg ser normal ut, jeg vet jo egentlig det, men jeg føler meg ikke bra.
Men jeg vet at det egentlig bare er noe galt oppi hodet mitt.
- Gi litt mer faen
Rødevand skulle ønske at ungdommen lærte seg å gi litt mer faen. Si høyt at nok er
nok og bidra i debatten, enten ved å snakke om det hjemme, på skolen og på andre arenaer.
- Kanskje kunne lærerne åpne for et forum hvor de kan diskutere dette temaet med elevene?
Det må snakkes om der det skjer, altså på de arenaene der kravene og forventingene
stilles.
I tillegg tror hun på å jobbe for et mer generøst syn på hva som er normalt.
- Normen for å tenke og føle synes å bli trangere og trangere. Vi har nok mindre toleranse
for å tenke, og føle annerledes. Vi skal tenke på en bestemt måte, helst positivt,
og føle oss glade og energifulle mesteparten av tiden. Tenker du negativt, «er» du
negativ. Er du lei deg eller sliten flere ganger i uken, risikerer du å bli «stemplet»
som depressiv eller utmattet. Veien fra «frisk» og «normal» til «syk» er kort.
- Hvordan tror du det vil gå med ungdom fremover hvis situasjonen ikke endres?
- Hvis de ikke lærer seg å prioritere og hvile, så vil nok flere stå i fare for å
utvikle psykiske og fysiske helseplager. I tillegg er oppmerksomhetsressursene våre
begrenset, så hvis vi fokuserer veldig mye på noe, som for eksempel egne prestasjoner,
så blir det mindre igjen til å fokusere på andre rundt oss. Det kan ha konsekvenser
for bevaring av relasjoner til andre mennesker, noe som kan føre til mer ensomhet.
Se «Sykt perfekt» på TV 2 i kveld klokken 21.40.
LES OGSÅ: Stadig flere barn blir utbrent
OG: Slik sørger du for at barnet ditt ikke blir en mobber
Vil du lese flere saker fra Side2? Lik oss gjerne på Facebook!
Shopping
med annonselenker
Promotion
med annonselenker